sovesveis

Jonatan

2008-12-26T00:13:00.002+01:00

Dette er Jonatan.

Bryllupsfotograf

2008-11-04T00:09:00.015+01:00

Jeg var fotograf for et brudepar i sommer, og tenkte jeg kunne legge ut bildene her.

De lykkelige gifte er Torhild Jørgensen og Kristian Mjelva Cook.

Erlend Berge har stått for redigering av bildene.

Hjemme!

2007-05-06T23:56:00.000+02:00

Redaktøren er hjemme.
Redaktøren hadde en laaang tur.
Redaktøren synes det er flott å være tilbake til kona.
Redaktøren takker alle som har gjort turen til Japan helt topp.
Redaktøren tar seg en lengre pause fra bloggskriving og hviler på laurbærene.
Redaktøren kan ikke skrive en så lang avslutning at den blir lengre enn de andre setningene. Jo det kunne han visst.

Teens Club

2007-05-04T15:08:00.000+02:00

Siste dagen i Japan. En fin miks av følelser har vi nok spandert på oss i dag. Vi gleder oss masse til å komme hjem, men Japan er et land som også er lett å savne. Her tar jeg bort en masse tårevåte ord. Vi er jo ikke jenter heller.

Men jobbe på kjøkkenet kan vi! I dag har vi nemlig hatt Teens Club og laget pannekaker. Petter og Jostein har vært de eminente kokker. Mulig de burde hatt et par minuspoeng for svidde produkter, men vår anmelder var i det gavmilde hjørne og gir terningkast seks på hele fjøla.

Slik har de fleste her ikke sett Petter før!

Jeg vet ikke med Jostein, men vi har en mistanke om at dette ikke er fast rutine for han sin del.

Og resultatet ble en suksess. Ungdommene på Teens Club var knallfornøyd med pannekakene, selv om fargepigmentene vekket litt latter.

Hele gjengen rundt matbordet.

Ellers så vi en Jesus-film med vitnesbyrd av nittitallets fotballhelter som intro. Egentlig en ganske okey film, selv om vi ikke skjønte så altfor mye av de japanske stemmene som var lagt på.

Sjonglering ble det også tid til. Vi kan vel trygt si at det var ganske heldig at gjesteleiligheten her på bibelskolen fremdeles kan vise fram alle sine attributter i glass etter denne kvelden.

Og Pondus slo gjennom med et smell i Japan!

Resten av dagen har vært preget av litt oppbruddstemning. Rydding, vasking og den siste shoppingen. Og vi har fått den siste gode historien om japansk serviceinnstilling:
Anders hadde nemlig glemt laderen til kameraet på hotellet i Miyazaki hvor vi bodde for ei uke siden. Det oppdaget han onsdag kveld, og fikk Bård Hauge til å ringe hotellet. Joda, de hadde funnet lader, og den skulle de sende med budbil til leiligheten her i Kobe.
I ettermiddag hørte vi plutselig noen japanske gloser på leiligheten mens vi pakket. Undertegnede trodde det var Loff, mens Petter syntes vi hadde fått god sleng på japansken. Men det viste seg jo å være budmannen som kom med pakke. Mot 850 yen fikk jeg pakken som så ut til å være litt vel stor kun for en lader. Da vi pakket opp fikk vi oss en god latter: Sammen med laderen lå håndkleet som Anders hadde "glemt" på hotellet fordi han ikke trengte det mer. Nyvasket og brettet fint. Det hadde de oppbevart i ei uke - vi kunne jo ikke reise uten håndkleet vårt!

Dagens spørsmål:
Når kommer de tre til Norge?

A. I morgen klokken 17:20 norsk tid - slik vi nå har sagt et X antall ganger til de sammme folkene.
B. For tre dager siden da vi egentlig burde vært hjemme..
C. Når Brann vinner seriegull

Husk bildetekstkonkurransen i innlegget fra to dager tilbake.

-anders-

Til fjells!

2007-05-03T16:32:00.000+02:00

Vi våknet til godvær i dag, og da må gutta ut! Denne gang var det Mount Maya som skulle få svi for tre utlendinger på tur. Denne gang forsterket med en "nesten-utlending" i ett-åringe Jostein Helland. Hvis han skulle lese her: Forresten en knakande kjekk kar (men ikke singel for alle dere hylende fjortiser!). Det ble en tøff og ganske varm (selvfølgelig ikke i Mali-målestokk) tur opp til den 690 meter høye Gudefjellet som sammen med vennene danner et flott bakteppe for Kobe (som betyr Gudenes dør).

På vei opp de bratte stier (og ganske smale også for å slå en herlig teologivits)

Og endelig på topp! Vi var de eneste som gikk i bar overkropp, men er vi utlendinger så er vi utlendinger.

Utsikten kunne vært upåklagelig, men nærmest som vanlig ødela disen ganske mye.

Ned måtte vi selvfølgelig teste ut taubanen og kabelbanen som går fra toppen. Det var egentlig ganske festlig, og ganske høyt ned..

Her hang vi og dinglet

Prøv deg på dette regnestykket. 29 personer som skal veie maks 1400 kilo. De er jammen ikke overvektige disse japanerne.

Og etter turen så ble vi møtt med et hyggelig skilt. Om enn kanskje litt mye japansk og litt lite engelsk :)

På vei tilbake til vårt hus, fikk vi med oss et aldri så lite opptog. Ifølge Kari Opperud var det shintoistisk.

Dekorert med dans og taktfaste trommer ble denne vogna dratt gjennom byens gater. Fulgt av et opptog med hvitkledde skoleelever.

Vi var ikke de eneste som ville ha en kikk.

Ellers var det en herlig avslappende dag, hvor blant annet undertegnede begynte på en meget bra bok (i hvert så langt). Litt ironisk kanskje at den heter "Afrika - en vakker dag", men det var det kåna ville at jeg skulle lese så. Ellers var vi og bowlet igjen i kveld - festlige greier igrunn.

Husk å skriv forslag til gårsdagens bildetekstkonkurranse! (Takk til Dagfinn Solheim som for aller første gang i løpet av vår lange tur og rekken med blogginnlegg har lagt inn en kommentar. Det satte vi pris på!).

Dagens spørsmål:
Hva i all verden gjør Nissen i et luftskip over Kobe en vanlig dag tidlig i mai?
(Trykk på bilde for å få det større)

A. Nissen har utarbeidet nye og bedre metoder for å spionere på stakkars slemme japanske barn
B. Nissen er faktisk hverken norsk, finsk eller fra Nordpolen. Han bor bortenfor fjellene her i Kobe
C. Nissan har gjort en aldri så liten skrivefeil
D. Nissen er på jakt etter nye reinsdyr, men GPSen hans fikk en kortslutning. Too bad.

Mulig dette er dårlig humor, men trøsten er jo:

Japan er Japan

-a-

Tenri, Nara og billedtekstkonkurranse!

2007-05-02T14:47:00.000+02:00

Turistturneen fortsetter og de tre onklene reise-vekk søker stadig nye eventyr. Denne gang har vi vært med misjonær Liv Bakke til Tenri og Nara. Tenri er en ganske spesiell så spesiell japansk by. Ikke bare fordi den egentlig nærmest er en landsby i japansk målestokk med sine nesten 70.000 innbyggere, men også fordi sekten Tenrikyo har sitt hovedkvarter her. Og de preger virkelig bybildet.

Det administrative hovedkvarteret sett gjennom porten ved inngangen av det religiøse hovedkvarteret. Bildet viser bare en del av et enormt bygg som også rommet grunnskole og universitet. Sekten har også ungdomsskole, sykehus og har bygget opp et imponerende antall store bygg rundt om i byen.

Gutta sammen med guiden vår. Han hadde japansk mor, og amerikansk far fra Hawaii. Han var utdannet tolk, og jobbet for sekten med en heller lav lønn. Han er en av cirka to millioner tilhengere av sekten hvor de fleste holder til i Japan, men også i flere andre land.

Rett innenfor portene var det aller helligste i templet; der tror de at verdens skapelse har begynt på et sted hvor en påle er satt mitt i et enormt tatami-rom med plass til tusener av tilbedere. Sekten kan virke som en sammenblanding av flere forskjellige religioner til tross for at guiden vår ikke mente troen deres ikke hadde behov for å spores tilbake i andre religioner.

Videre reiste vi til den større byen Nara i samme fylke. Men den er heller ikke spesielt folkerik med sine cirka 370.000 innbyggere, og er nok mest kjent for den gigantiske Buddha-statuen som står inne i et minst like imponerende stort tempel.

Det første som møtte oss var imidlertid de store fanskarer.

Noen barneskoleelever syntes det var morsomt å praktisere litt engelsk og snakke med noen utlendinger.

Og da måtte jo heltene skrive autografer!

Fanskarene gikk heller ikke bare på to bein. Dessverre var det maten de var mest interessert i, og tok da gjerne til takke med innfødte.

Det enorme tempelet, Todai-ji, skal være verdens størstekonstruksjon. Og det til tross for at originalbygningen som ble åpnet i 752 var enda større. Dagens bygning har et grunnareal på i overkant av 2800 kvadratmeter og ruver mer enn 48 meter over bakken.

Faktisk var det visstnok 1255 år siden på dagen i dag at originalbygningen ble åpnet. Derfor var det ekstra mye folk tilstede der, men det er godt med plass både utenfor og inne i tempelet..

Både store og små var tilstede for å markere begivenheten.

Det ble holdt flere seremonier foran den gigantiske Buddha-statuen. Statuen er 15 meter høy og har ører som er to og en halv meter høye. "Det er slik at jeg kan høre deg bedre". Vi tror det ikke hjelper så mye..

En rekke munker i fargerike klær var samlet til forskjellige ritualer. Tett med turister var tilskuere.

Noen var litt sene, men det hadde kanskje sammenheng med litt for mange røykpauser?

Vel tilbake i Kobe havnet vi igjen på shoppingvogna.. Og i forbindelse med forespørsler om hva vi har brukt penger på, så kan vi nevne:
- Objektiv og blits til kamera
- Kimono (med sumomotiv til Loff)
- Engelsk manga
- Samuraisverd og diverse andre souvenirer
- Baseballutstyr samt drakter
- Øretelefoner
- Gaver til koner
- Kabler og annet tilbehør

Og mer står på handlelistene.. Blant annet kan Petter bli den stolte eier av et nytt kamera hvis han får den riktige prisen, og Loff av en LP-spiller hvis han får fingeren ut. Andre ting som vi dessverre ser ut til å få vansker med å få med oss er: El-piano og Kotatsu-bord.

Dagens spørsmål er i dag erstattet med en billedtekstkonkurranse. Lag den beste billedteksten til dette bildet og vinn en tradisjonell japansk overraskelse (husk å skrive navn på innlegget..):

Lykke til alle sammen og husk:

Japan er Japan

-sense-

Kyoto

2007-05-01T13:16:00.000+02:00

Igjen er vi turister for fullt her i Japan, og i dag har vi vært med ekteparet Hauge til den gamle keiserstaden Kyoto. En fantastisk by med utrolig mye historie og tradisjonell japansk arkitektur. Med sine cirka 2000 buddhist- og shintotempler står byen visstnok for godt over halvparten av Japans totale kulturarv. Vi dro i plaskende regn på tempel-sightseeing i den østre delen av byen med over 1,4 millioner innbyggere.

Ved porten til område til buddhisttemplet Kiyomizu-dera som egentlig er et område med flere forskjellige templer. Blant annet et shintotempel. Den røde porten er også vanligvis brukt ved inngangen til shintotempler, så her er det en kulturell og religiøs sammenblanding.

Før man går opp til templet skal man rense seg med vann.

I bakgrunnen kan man se den berømte terrassen til tempelet. Den er bygget opp 13 meter i dalen, og konstruert av trestokker uten bruk av bolter.

En litt spesiell buddha-statue, og mange av dem som besøker stedet er en kombinasjon av turister og tilbedere.

Mange tenner røkelse foran helligdommen.

Og prøver å skaffe seg litt lykke på kjøpet.

Mellom to stener skulle dem som ønsket hell i kjærlighet prøve å gå med lukket øyne. Hvis man greide å finne veien skulle det gå bra i kjærlighetslivet.. Denne skolejenta ser ut til å være mer opptatt av fotografen enn steinen hun skulle treffe.

Men med litt hjelp traff hun riktig stein. Det betyr at hun trenger litt hjelp til å finne sin store kjærlighet.

Vannet fra denne kilden skulle gi velsignelse over den som drakk av det. Her er det en mor og datter som tar sin del.

En STOR Buddha.

En løve vokter renselsesvannet foran et stort shintotempel

Det ganske beskjedne tempelet Ginkaku-ji var tenkt å dekkes med sølv, men så langt kom man aldri. Dermed er det nok den fantastiske hagen rundt tempelet som er mest berømt og gjør dette til en stor turistattraksjon.

Templet til høyre, mens grusen foran er kostet i sirlige mønstre. Ganske mye arbeid vil vi tro.

Fra toppen av hagen var utsikten flott over Kyoto by.

Det ble en flott sightseeing gjennom japansk kultur og religion. En stor takk til herr og fru Hauge for fin guiding (til tross for en liten smell på jakt etter bussholdeplass).

KVelden ble igjen brukt i shoppinggatene og to av oss svidde av en betydelig mengde japanske yen. Mens (Vingle-) Petter derimot venter litt til før han bestemmer seg. Men mulig det lønner seg. Ikke vet vi.

Til sist vil vi til ære for Ingar Hauge publisere ett par små japansk-engelsk bilder. Ikke alle skilt her er nemlig tatt ut fra noen engelske lærebøker.

Litt suspekt orddeling og tegnsetting..

Hva i all verden betyr egentlig dette?

Dagens spørsmål:
(Til eksperter på J-ligaen i fotball)
Hvem er disse to spillerne fra Vissel Kobe som Anders snek til seg et bilde sammen med?

Nå gleder vi oss til å komme hjem, men vi gruer oss til å begynne på alt arbeid som venter på oss. Sånn er livet men:

Japan er Japan

-anders-

Baseballi!

2007-04-30T16:35:00.000+02:00

Endelig en dag i sportens tegn! Vi hadde først en kort evaluering av oppholdet vårt til nå sammen med feltleder Bård Hauge, før han tok oss med på baseballkamp. Noe vi hadde gledet oss til siden vi fikk smaken på baseball tidligere på turen vår (se post fra 7. april). Og vi ble ikke skuffet på en stekende varm Skymark Stadium - hjemmebanen til Orix Buffaloes. Stadionen som rommer 35.000 tilskuere var ikke helt full, men det var absolutt nok folk til å lage en flott ramme rundt kampen.

Det var stor stemning rundt den store banen.

Og i folkemengden hadde to kjente fjes funnet sin plass.

Hjemmelaget spiller i hvite drakter, mens bortelaget Softbank Hawks hadde sorte drakter for anledningen.

Ohnishi står klar hvis bortlagets batter skulle få treff på ballen

En far og en sønn diskuterer bekymret kampens utfall.

For til tross for at hjemmepublikummet støttet så godt de kunne (syngingen går nærmest som en vekselsang i kampen - supporterne til det laget som er inne til enhver tid synger, mens det andre er stille)..

..så måtte hjemmelaget gi tapt 1-3.

Vi gikk ikke slukøret hjem, men derimot ut på shopping. Det kan se ut til at vi kan risikere å svi av et lite statsbudsjett her i Japan. Mye frister.. Men nå er redaksjonen i sterkt behov for søvn. Dermed blir det et ganske raskt godnatt for denne gang.

Dagens spørsmål:
Hva gjør man når det er tomt for spørsmål?
A. Det er fysisk umulig å gå tom for spørsmål
B. Man prøver seg i stedet med en relativ leddsetning kombinert med en helt vill teori.
C. Man kommer med bastante påstander.
D. Man sjekker humortempen og finner at den begynner å nå bunnnivået.

Vi er snart på vei hjem.

Uansett:
Japan er Japan.

-anders-

What a bad pitcher can do..

2007-04-29T14:18:00.000+02:00

Once again I try writing in english. Both for the sake of our japanese friends and to do something different. Now we are getting warm here in Kobe. Yesterday were we in Seishin half an our with the subway outside the citycenter in Kobe. together with volenteer Jostein Helland, we visited missionary Else Marie Ledal and attended to "Joyful kids". Four guys and three girls learned about the easter, played and ate waffels. It was a really good time.

Before church we had picnic together with Wenche Lunde who had some weeks off her service as a evangelist in Norway to visit Else Marie in Japan.

Else Marie told about Jesus prayer in Getsemane.

When we played in the park...

...in the streets...

...and inside the church.

The game was about stealing the ball. No rules, but it seemed impossible for the girls to get bored of the game. I guess it was a good game then.

And when the girls went home, the big children continued to play ball in the streets. Jostein showed that he won't be a good pitcher, and threw the ball into a garden in the neighbourhood. He didn't want to just jump over the fence, so when a young guy came by, Jostein asked him for help to speak japanese. We got the ball, but not only that. Kas (the guys nickname) attended another church in the area, and invited us to join their meeting the same evening.

There was quite a few youngsters at the meeting.

We had a good time and was glad Jostein never will be a professional pitcher :)

Her tror jeg at språket lett glir over på norsk igjen. Og blogghistorien glir ganske så lett over til søndag og gudstjeneste på Rokko Island utenfor Kobe. På den kunstige øya med en omkrets på fem kilometer og et folketall på rundt 20000, bor nemlig misjonær Liv Bakke. I en moderne liten kirke møtes en svært flerkulturell menighet. Her var vi nordmenn, finner, australiere, japanere med flere til gudstjeneste.

Og etter gudstjenesten fikk vi besøke leiligheten til Liv Bakke, før vi gikk ut og spiste indisk (!) lunsj.

Likevel var det nok Jordskjelvmuseet i Kobe som gjorde dagens største inntrykk. Vi fikk et godt innblikk i hva som skjedde i byen 17. januar 1995. Det var ganske sterkt å se hvilke konsekvenser jordskjelvet fikk i folks liv: Over 6 400 mennesker omkom og over 100 000 bygninger ble jevnet med jorden. Også for misjonærene Bård og Astrid Hauge som opplevde jordskjelvet og sistnevnte var på museet for første gang. Kostnadene skal visstnok oversteget 900 milliarder kroner. Dessverre var det ikke lov å ta bilder inne fra museet, men bygningen er ganske stilig også utenfra. Den er bygget slik "jordskjelvsikre" bygninger skal konstrueres. Med ekstra armeringer i reisverket og en grunnmur som tilpasser seg ristinger i bakken.

HER BLE DET SLETTET OPPLYSNINGER SOM VISTE SEG Å VÆRE I BESTE FALL TVILSOMME.

Kvelden ble brukt til avslapping (og skriving av blogg på en ustabil linje..) på vår grand leilighet. I morgen er det evaluering.

Dagens spørsmål?
Hva skal vi si på morgendagens evaluering?
A. Alt har vært bra, bortsett fra at bloggen ikke er dataskjermen den vises på.
B. Bloggen har vært en suksess, men det kan virke som redaktøren har hatt litt for lange netter..
C. Bloggen har ikke vært no særlig, men heldigvis på et helt annet nivå enn infoen fra Mali og Mongolia.
D. Vi simpelten elsker bloggen!

Dagens svar:
27. april: C, men det kunne like gjerne vært B.

Japan er Japan (JeJ)

PS: Redaktøren går aldri med splitta åpen!

-red-

Brødrevennenes nye eventyr

2007-04-27T12:21:00.000+02:00

Bedre sent enn aldri? Ja, nå er vi tilbake i bloggverden med nok et innlegg fra det store utland. Som de fleste husker fra sist episode, så ankom de tre brødrevennene (må ikke forveksles med Zinzendorfs etterfølgere) Miyazaki tirsdag og herjet bowlinghallen. Denne episoden av Brødrevennenes eventyr starter på "Gigantens vaskebrett". Ei lita palmeøy rett sør for Miyazaki city omkranset med en sær form for stein-rev som kunne minne mye om - akkurat et vaskebrett.

Anders og Loff på vaskebrettet.

Den røde porten er et sikkert tegn på at det er et Shintotempel. Det skal visst være ekstra bra for folk som skal gifte seg. Men kanskje mer interessant er at den 17. desember er det nakenbade-festival her. Ferietips altså.

Rett inne på øya var vi plutselig midt i jungelen.

Som den eneste denne dagen (og sikkert de fleste dager før i juni en gang), badet gulingen i Stillehavet på stranda innenfor øya. Vannet var bra, men i litt forlegenhet for alle blikkene så ble det et kort bad.

Vi gikk langs stranda og kom til en fornøyelsespark. De hadde en fantastisk hage, og vi sender et hjerte til alle der hjemme (og andre steder..) som føler at de fortjener det.

En og annen gartner har vært i sving her.

Dagen ble rundet av med onsen for noen, shopping og soving for andre, før vi igjen havnet i bowlinghallen. Bowlingresultater velger redaktøren å sladde.

Fredag var den store reisedagen. Syv og en halv time på tog førte oss til Osaka. Ganske kjedelig igrunn, men tog i en litt annen klasse enn de norske. Og høydepunktet fikk vi på Shin-Osaka station: vi fikk overnatte på kapselhotell. Vi lar bildene tale for seg selv.

I tillegg til en rekke slike kapsler, var det varmt bad som seg hør og bør, og noen fellesarealer. Og alle gikk rundt med kimonoer som bar et visst institusjonspreg :)

Våre vakre modeller viser årets kapselmote. Vi beklager de forstyrrende elementene som snek seg inn som kortspillere i forgrunnen.

En god natt søvn senere dro redaktøren ut for å gjøre en sumoreportasje på et universitet like utenfor Osaka. Det ble en opplevelse av de sjeldne, og vi beklager den litt begrensede billedbruken. Men hvis dere leser Vårt Land er det gode muligheter for at det havner flere bilder der en gang i framtiden.

En herlig om enn litt vektig gjeng. Med på bilde er også misjonær Ingebjørg Hildre og Souichi Minakawa som har vært utvekslingsstudent i Norge og gjerne ville treffe nordmenn. Han hadde med seg Manami Nishioka. Det er ganske lett å se hvem som ikke er sumobrytere på bilde. Takk Ingeborg og Souichi for tolking!

Petter og Loff gikk derimot gatelangs i Osaka. Det førte til skokupp og noen suspekte bilder. Hvor var Securitas da denne mannen snek seg inn på butikken?

Etter noen hendelsesrike dager på ferie er vi nå innkvartert i Kobe hvor vi har fått gjesteleiligheten på bibelskolen. Den er beregnet for flere enn tre personer og vi har rikelig med plass! Dessuten fikk vi kronet dagen med herlig grovbrød til kvelds hos Bård og Astrid Hauge. Fine greier.

Dagens spørsmål:
Hva skjuler seg her langt inne i jungelen?

A. Kommunistenes hovedkvarter i Japan.
B. En av landets utallige Coca-Cola-automater. Ifølge Runar M. Li så finnes det en automat for hver tiende japaner. Det betyr i tilfelle at det finnes cirka 13 millioner brus-, kaffe-, sigarett-, og annetautomat her i landet.
C. Noe som bare lignet på en Coca-Cola-automat, og Anders tok en forgjeves tur ut i jungelen.

Dagens svar:
23. april: C (Og dette gjaldt ikke Loff..)
24. april: D (Takk for tilleggsopplysninger fra Arashima!)

Japan er Japan.

-a-

Dyre Japan

2007-04-24T17:18:00.000+02:00

Vi har alltid trodd at Japan er så fryktelig dyrt. Ja, bloggen har faktisk dratt det så langt at man har innbilt seg at landet med verdens nest største økonomi var på prisnivå med vårt trauste fedreland, Norge. For å sjekke ut disse ville påstandene har vi i bloggredaksjonen gjort en liten uhøytidelig prissjekk av relevante turistvarer her i Japan.

Denne delikate gigantisen kostet cirka 40 norske kroner. Men egentlig var nok hovedretten med en saftig biffhamburger og kylling billigere sett i forhold til Norge. 60 kroner betalte vi for den - inkludert brus.

- El-piano ligger på godt under halv pris av norske priser (ifølge Petter)
- Playstation 3 kan man få for 3.500 kroner her mot over 6.000 i Norge
- Kamera ligger vel omtrent 30 prosent lavere i pris i Japan
- En boks cola koster 5 kroner fra en av de utallige automatene
- 20 sigaretter koster omtrent 16 kroner
- Et helt greit dobbeltrom på middelklassehotell koster 250 kroner natta (Hostel halvparten i tremannsrom)
- Fredsmuseet i Hiroshima tok 2,50 kroner for inngang
- Lokalbussen koster ni kroner for enkeltbillett

PS: Mulig at prissammenligningen ikke er dekkende for alle områder, og noe er like dyrt som i Norge, men jevnt over er Japan mye billigere enn Norge.

Og sist men ikke minst har vi vært å bowlet i dag. Fem runder bowling i en kjempehall kostet cirka 100 kroner inkludert skoleie.

Her er det Petter som prøver seg på en strike. På skjermene foran duret det musikkvideoer, og støynivået lå godt over gjennomsnittet. Bowling var bare ett av ett utall tilbud i dette underholdningssenteret over fem etasjer. Her var alt fra karaoke, spilleautomater, videospill, baseballsimulator til fotballbane.

Spillehallen

Ellers har vi å melde at vi har flyttet oss til Stillehavskysten og Miyazaki. Dessverre har vi hatt regn i hele ettermiddag/kveld. Det har ført til at vi stort sett har fått gjort innendørs aktiviteter som shopping og bowling. Men vi koser oss for det!

Loff og Petter spiller kort mens vi venter på toget til Miyazaki.

Og siden vi igjen hadde litt dårlig med bilder så legger vi ved et bonus(?)bilde fra vår reise i Kimonoens verden. Til glede for noen, men til skrekk, gru og advarsel for de aller fleste.. Her synes vi igjen det er på plass med 18 års aldersgrense. Derfor er du under 18 år, så trykk her:

Jeg er under 18

(...)

Dagens spørsmål:
Hva skjer hvis du trykker på denne knappen?

A. Japan starter atomkrig mot Nord-Korea
B. Du får et lite støt med påfølgende rå latter og japanske gloser
C. Ingenting
D. I løpet av få sekunder står en smilende og serviceinnstilt japaner klar for å hjelpe deg med hva du skulle ønske

Japan er Japan

anders

På havets dyp.

2007-04-23T16:20:00.000+02:00

I dag har vi hatt nærkontakt med flere av havets mange vesener. Heldigvis, eller uheldigvis, alt etter hvordan man ser det, så var det en glassvegg mellom oss og dem. Vi hadde en tur innom akvariet her i Kagoshima. Det var flotte saker, og våre fotografer gikk berserk blant fisker og sjødyr.

En av hovedattraksjonene: Hvalhaien.

Men det var flere artige karer som delte basseng med den..

Vi er jammen ikke sikker på hva disse skapningene egentlig heter..

Jeg vil ut!

Koraller på nært hold

Vi fikk også med oss et kult delfinshow. Hvor vi også lærte litt mer om delfinene (på japansk - men noe fikk vi med oss..)

Men innen akvarieturen, rakk vi å bli passe solbrent. Sola var nemlig steikende mens vi gikk en lang tur langs sjøkanten med utsikt til den passe aktive vulkanøya Sakurajima. En fin tur.

To turtelduer på tur

Og resultatet ble slående

Resten av dagen gikk med på shopping og vandring i byen. Og på vår vei fant vi ut av våre bekjente har utenlandske geskjefter hun nødig snakker om..

Og hvis ikke alle tar den med en gang, kan vi opplyse om at en ung frøken med etternavn Slaathaug har Anne som sitt mindre brukte navn. Og hva hun selger her i Japan? Joda, det lille under.

Nå er vi endelig tilbake på soverommet ikledd hver vår kimono (se bilde fra i går) Og TV-sport er en favoritt.

Dagens spørsmål:
Hva er kroppstemperaturen til en delfin?
A. 28 grader
B. 32 grader
C. 36 grader
D. 42 grader

goodnight

I kimonoen.

2007-04-22T15:50:00.000+02:00

Bloggredaksjonen brukte lang tid på å vurdere sensuren foran dagens innlegg. Vi er redd medietilsynet har opptil flere ankepunkt mot billedbruken. Etter litt fram og tilbake har vi bestemt oss for at resten av dagens innlegg vil få 18-års aldersgrense.. Så derfor:

Er du over 18 år?
Ja
Nei

Så da offentliggjør vi vår hyllest til japansk kultur: "Tre nordmenn i kimono". Vi advarer mot sterke scener.

Tror kanskje ikke bilde trenger noen kommentar.

I dag har scenen skiftet lenger sør og de tre misjonestennærer har reist til byen Kagoshima på "bunnen" av Japan. Det har vært en rolig dag med reising på tog og litt sightseeing.

På nok en shinkanse.

Dessverre gjorde et heftig regnvær i kveld at vi ikke har fått tatt med kamera på kveldens tur ut i Kogashima. Men igjen var det Anders og Loff som tok en tur sammen, mens Petter dro på egenhånd. Vi er jammen litt usikre på hva han driver på med når vi ikke har han under oppsyn..

Uansett hadde duoen en tur på biffrestaurant og kafe. Og vi fikk en god historie som forteller litt om hvordan japanere ser på serviceinnstilling. Tror nok mange i Norge kunne lært litt der.

Vi var på leit etter en god biffrestaurant, og kunne ikke finne noe særlig. Derfor stakk vi innom et hotell for å høre om de visste om en god restaurant i område. Og til tross for at vi ikke var gjester på hotellet, så gjorde de alt de kunne for å finne noe bra. Og hun beklaget seg hele tiden at hun brukte så lang tid, for i den første brosjyren fant hun ikke noe. I den andre fant hun et par, men hun var ikke helt sikker på hvor det var. Derfor ringte hun til noen som visste. Og til slutt hadde hun krysset ut et par på et kart. OG ikke nok med det: Hun skrev opp et nummer på kartet jeg kunne ringe hvis jeg ikke fant det.

Men historien sluttet ikke der. For da vi kom til område hvor restauranten skulle ligge, så kunne vi ikke se noen restaurant. Etter litt leting, så spurte vi en kar som kom forbi. Han skjønte ikke helt navnet, og kikket på kartet vårt. Han klødde seg litt i hodet, og uten å spør noe videre, så dro han fram mobilen og ringte nummeret som stod der. Og etter en kort samtale dro han oss med til restauranten med et stort smil før han sa farvel. Slik skal service gjennomføres!

Dagens spørsmål:
Hva har japanere under morgen-kimonoen?
Vi tør ikke gi alternativer til denne..

Dagens svar:
19. april. Utrolig nok D.
20. april. B

Hilsen editor.

PS: Fotografene lover bot og bedring foran morgendagen

Turister..

2007-04-21T17:37:00.000+02:00

Det er alt for sent i Japan nå, og senga kaller. Men jeg får prøve å snekre sammen litt fra vår turistdag i Fukuoka. For i dag har vi for første gang virkelig følt oss som turister på sightseeing, og det har vært en bra dag.

Først litt informasjon om Fukuoka:
- Navnet Hakata brukes også om byen.
- Har cirka 1,4 millioner innbyggere og er den største byen på Kyushu.
- Sør-Korea ligger bare en tre timers båttur (med hydrofoil) unna
- Moderne by med ett internasjonalt snitt

I dag splittet vi oss i to. Undertegnede og Loff (jeg har fått streng beskjed om å begynne å skrive kallenavnet med to l-er) tok en tur til havna og besøkte turistattraksjoner, mens Petter fikk en dag på egenhånd med shopping og avslapping. Vi er rett og slett litt usikre på hva han har brukt dagen til, ettersom vi ennå ikke har fått noen beretninger.

Først på ruten var Fukuoka Tower. Tårnet er 234 meter høyt, og gjester får komme opp til 123 meter.

Utsikten var upåklagelig over Fukuoka.

Nedenfor tårnet på stranden var det full beachvolleyaktivitet. Men til tross for at vannet var godt og varmt, så var det ingen (bortsett fra en liten gutt) som badet.

Vi fortsatte sightseeingen innom Yahoo Dome som er en gigantisk innendørs baseballarena. Guidet tur på japansk er konge, og etterhvert fikk vi et lite skriv med forklaringer på engelsk. Nå var vel ikke alt helt perfekt i dette, for ett eller annet skulle vi visst se i "the shite box", uten at vi helt fikk med oss hva dette var..

Yahoo Dome er hjemmebanen til baseballlaget Softbank Hawks og måler 84 meter X 222 mete og er helt sirkulær. I hallen med plass til over 35.000 tilskuere blir til og med Loff seende liten ut..

Vi beklager ovenfor familien Hauge at vi kunne ta på oss disse draktene (de er store fans av et Kobe-lag). Men vi synes det var kjekt :)

Slik er hallen fra utsiden. Alle folkene som står der skal dessverre ikke på baseballkamp, men på en konsert i et lokale like ved.

Der lå også Hard Rock Kafe hvor vi tok en bedre middag.

Loff velger fra en rikholdig meny.

I platesjappa ved siden av fant vi en kjent kar..

Etter all turismen så måtte vi over til viktigere ting. På Loff sitt kart var det registrert en engelsk pub, og dit måtte vi jo selvfølgelig når Tottenham spilte mot Arsenal (I Japan begynte denne kampen ti over halv ni..).

Morris pub var en koselig fotballpub i syvende (!) etasje. Koselig betjening (som gikk med Okocha-drakt, uten å ha sett fotballspilleren noen gang..) og mange hyggelige folk. Der satt vi noen timer og drøste. Heldigvis reddet Jenas også det sportslige, og vi gikk fornøyde tilbake til hostellet etter en bra dag.

Fukuoka var ganske stilig by night.

Langs gatene var det flere spisesteder. Koselig, men kanskje litt bråkete.

Vel tilbake på hostellet pratet vi en god stund med det svenske søskenparet Eva og Sebastian. Hyggelige folk, og de første utlendingene vi har pratet ordentlig med her i Japan som ikke er misjonærer (eller ettåringer..).

Dagens spørsmål:
Hvor mange etasjer er Fukuoka Tower?
A. 55
B. 4
C. 2
D. 5

Mvh anders

PS: For dem som ennå ikke har oppdaget det, så er det mulig å se bildene i større format ved å klikke på dem.

285 kilometer i timen

2007-04-20T16:07:00.000+02:00

Første brev fra onklene reisende Mac er dermed postet (eller i hvert fall når jeg har skrevet ferdig). Det har vært en heftig dag som startet sånn cirka halv seks om morgenen. Klokka seks var det frokost hjemme hos "Mor Hiruzen", Kari Helene Haugen. Ei herlig humoristisk dame med bein i nesa. Takk for oss!

Frokost hos Kari Helene

Litt tidlig for karer på tur..

Men da fikk vi masse ut av dagen i hvert fall!

Til Hiroshima gikk turen med buss. Masse beinplass, teppe og behagelig temperatur er ganske ukjent for oss nordmenn. Men herlig for tre timers søvn. I Hiroshima fikk vi fikset railpass og tatt en aldri så liten sightseeing til fredsplassen og minnesmerke etter atombomben som ble sluppet i byen.

I kisten under buen ligger navnet på de fleste av de nærmere 140.000 menneskene som døde som følge av atombomben i Hiroshima. I bakgrunnen er Fredsdomen. En av svært få bygninger som stod igjen etter bomben.

Men kanskje mest imponerende med hele minnesplassen var inngangsprisen til fredsmuseet. 2,50 kroner er vel ikke akkurat bondefangeri.. Og det for et museum som inneholdt veldig mye og god dokumentasjon. Alt annet var gratis. Det er noe annet enn norsk museumskultur..

Mange skoleklasser lærte nok litt mer om krigshistorie sammen med oss.

Det var ganske sterkt å lese og se bilder fra ødeleggelsene etter atombomben. Og ikke minst hvor unødvendig det virket at de ble brukt. Det var vel mest av alt en brikke i maktkampen mellom USA og Sovjet, men også et rent vitenskapelig prosjekt. De ville se hvilke skader/hvilken effekt en slik bombe kunne ha. Grusomt prosjekt vil vel mange si..

Slik så den delen av Hiroshima som var nærmest sprengstedet ut før bomben..

Og slik så den ut like etter 08:15 japansk tid 8. august 1945.

På denne veggen vises elektroniske bilder og navn på flere titusener av dem som ble drept av atombomben.

Etter denne krigshistoriske oppvekkeren var tiden inne for å reise videre. Og da går det ikke i lusetempo. For selv om vi ikke tok den raskeste av shinkansene i dag, så var marsjfarten på 285 kilometer i timen.

Vi reiste med et slikt tog..

Turen endte i Fukuoka hvor vi nå har funnet oss til rette på et hostel. Her er det mye koselige folk, men rommene er ikke akkurat kingsize. Ikke er det noen vinduer heller - noe som kan bli litt uheldig ettersom airconditionen er ute av stand. Kan bli noe tung luft i løpet av natta. Menmen, vi overlever nok, og nå tror jeg at det er tid for å ta turen ned i suiten.

Her koser vi oss!

Dagens spørsmål:
Hva heter det flotte eksemplaret av shinkansen som vi reiste med?
A. Nozomi
B. Rail Star Hikari
C. Kodama
D. Thomas Tog

Dagens svar:
18. april: A. selvfølgelig. Det bør enhver bonde med respekt for seg selv vite!

-a-

Vår egen Britney

2007-04-19T11:43:00.000+02:00

Noen har kommentert at en av turens celebre medlemmer har fått litt mer oppmerksomhet på bloggen enn andre. Vedkommende har også hatt såpass selvinnsikt at han muligens har fått mer oppmerksomhet enn fortjent. Hvordan kan vi ellers tolke utsagn som:

"Jeg føler meg som en blanding mellom Paris Hilton og Britney Spears.."

Hvordan blir en blanding mellom disse to????

Regnestykket kan virke litt merkelig, og har tydeligvis lite med utseende å gjøre. Heller ikke med psykisk tilstand eller festevaner. Og plassen i bloggelyset har Petter foreløpig tålt bedre enn de to nevnte festløvinnene..

Livet i rampelyset er hardt, og Petter speider stadig etter bloggens paparazzi-fotograf (uten å nevne navn). Som vi kan se lykkes det ikke alltid like godt.

For dem som ikke greier å trenge seg forbi alle stjernens bodyguards, så er det mulig å finne han i det virtuelle rom. Nå er han hektet på Facebook. Det er bare å ta en oppdagelsesreise i den nye wonderworld hvor alt er godt, og se etter kjekkeste gutt i klassen. Der kan du legge igjen en hilsen eller bare en kjærlighetserklæring. Fritt valg.

Rent bortsett fra å vase rundt i det virtuelle blog- og facebookverden, så har vi lært litt om en sport som har fått litt mindre mediedekning enn andre: kvinnesumo. Undertegnede tok håndbakk mot et par vaskeekte kvinne-sumobrytere. Jeg vil ikke avsløre alt for mye i den saken - historien vil sannsynligvis dukke opp i Vårt Land med tid og stunder.

Anders i kamp med sumobryterdame.

To sumobryterdamer braker sammen utenfor ringen

Det fører oss til dagens spørsmål:
Hvordan tror dere det gikk i håndbak-kampen mellom Anders og sumobryterkvinnen?
A. Anders trakk seg før kampen var ferdig
B. Anders tapte i løpet av sekunder
C. Anders ga damen god kamp men tapte
D. Anders fikk nærmest hjelp ovenfra og vant ufortjent

Dagens reiserute:
I morgen tidlig tar vi bussen til Hiroshima for en aldri så liten rundtur på egenhånd på Kyushu (Den av de fire store øyene i Japan som ligger lengst sør).
Turen blir som følger: Hiroshima - Fukuoka - Kagoshima - Myiazaki - Osaka.

27. april er vi i Kobe hvor vi skal tilbringe den siste uka i Japan.

Vi håper å kunne oppdatere bloggen jevnlig også på tur.

-editor-sense-

Gøy på landet!

2007-04-18T14:55:00.000+02:00

Så har også Loff fått innvilget sine våte drømmer. De maser høylytt når de ikke får oppmerksomhet og jurene sprenger alle BH-størrelser.. Med andre ord fikk vi besøke et japansk fjøs i dag hvor kuene stod på rekke og rad. Vi fikk lære litt av hvert om gårdsdrift her i landet. Og selv om det var smått med griser på gårdene vi var på, så hadde i hvert fall Loff en flott dag.

Melkekuene på rekke og rad i fjøs som var mer trekkfulle enn vi er vant til i Norge. Uten at de så ut til å lide vondt av det.

Med Runar Matsue Li som guide besøkte vi også en gård med risåkere. Hos et meget hyggelig eldre ektepar fikk vi en omvisning samt vafler (!) og te.

Bonden og hans traktor

Petter prøver å få fart i et typisk japansk fugleskremsel. Gjenskinnet i refleksene skal skremme tyvene.

Kanskje ganske typisk japansk. Til venstre er det et bilde av den barmhjertige samaritan fra bibelen, til høyre er det buddhistiske fedrealteret. Begge er kristendøpt, men mens kona er aktiv i kirka, er mannen mer praktiserende buddhist.

Mellom de to husbesøkene hadde vi gudstjeneste i kirken her i Hiruzen. Det er for dem som ikke har tid til å komme på søndagen, eller bare ønsker en ekstra gudstjeneste. Runar talte mens vi prøvde å tolke japansk.

Forsamlingen var ikke så veldig stor denne onsdagen.

Vi brukte kvelden hjemme hos familien Matsue Li. God mat og koselige folk.

Thomas har begynt på barnehage, og er en kjekk ung mann i sin barnehageuniform

Presten Runar tar gjerne på seg forkleet i hjemmet og deler ut noen av markens velsignelser.

Apropos V-tegn og bilder kan vi referere til en historie fra nevnte prest. Runar var i Afrika (litt uvisst hvor og hvorfor) og tok bilder av noen folk der. De rakte to fingre i været og Runar så sitt snitt til å spør en gutt om han visste hva V-tegnet betydde. Hvorpå gutten så opp på han og sa: "To". Så har dere som lurer på bilder og V-tegn fått ett nytt innspill i debatten.

Etter press fra bonden (og da mener vi ikke Petter..) så blir Dagens Spørsmål som følger.
Hvilken rase er dette beistet av (og resten av familien - se bilde over)?

A. Holstein
B. Jersey
C. NRF
D. Slekta til Klara Ku
F. Gorilla

Dagens svar:
17. april: Våre lesere var ganske tause i denne saken, så vi antar at alt er lov..

-editor-

Trim for eldre

2007-04-17T10:43:00.000+02:00

I Norge pleier vi å kalle pensjonister spreke hvis de er ute å sykler en og annen sommerdag. Eller hvis de går opp trappene til sin romslige leilighet i tredje etasje på Høivoll Brygge (Et av de penere boligkompleksene i Kristiansand). Kanskje vi peker på en eldre dame som ligger blant blomstene sine og luker, og understreker hvor sprek hun er.

Her i Japan derimot er kravene for spreke folk en ganske annen. Trim for eldre kunne vært et ganske festlig program hvis bare japanske pensjonister fikk delta..

Og hvis noen lurer på hvor gammel hun er, så er svaret faktisk smått utrolige nesten 74 år..

Hun var på tur med den lille menigheten Nankai til Hiruzen. Med dem var de to norske misjonærene Per Ragnar og Kjersti Haraldstad. Mye koselige folk som reiste i formiddag.

Nankai menighet på tur

Ellers er vi faktisk gjort litt ærlig fysisk arbeid i dag. Hvis man kaller elendig vinduspuss for akkurat det. Helt ærlig må vi kanskje innrømme at dette hverken er blant våre store nådegaver eller naturgaver. Vinduene ble vasket, men vi er litt i tvil om de kanskje var finere før vi begynte.

Petter i full konsentrasjon med nalet.

Helt til Lof kommer.. Kanskje ikke rart vinduene fikk litt dårlig behandling.

Stigekrig er faktisk ganske festlig.

Med god samvittighet sitter vi nå og spiller kort (neinei, det gjør vi jo ikke.. Vi sitter og ser på artige små bilder - spille kort ville vi jo aldri funnet på å gjøre..) og venter på kveldsmat. Vi blir rett og slett en smule bortskjemt her. Tror faktisk ingen av oss har vært så mye som borti en komfyr i løpet av hele turen. Senere skal vi i Onsen - noe vi kommer til å savne DYPT når vi forlater Japan.

Forresten har redaktøren funnet opp et par nye vitser.
Hva kaller du det hvis du lurer Lof tre ganger på rad? Fat-trick.
Hva kaller du det hvis du blir lurt tre ganger på rad av Lof? Fat-tricked
(Redaktøren har om mulig litt dårlig samvittighet for gjentatte fat-jokes om vår kjære Lof, men disse to er klarert av fornærmede)

Apropos redaktøren og vitser. I dag prøvde Anders seg på å fortelle at han ble kalt "the yellow kid" i Norge (...) Vi er i Japan..

Dagens spørsmål:
Er leserne lei av fat-jokes?
A. Nei, de er konge!
B. Ja, de er ikke særlig morsomme
C. Ja, kommer flere på trykk anmelder vi redaksjonen

Dagens svar:
16. april: C. Jo høyere, jo bedre. Det er uhøflig å ikke lage slurpelyder. D. vil vi ikke tenke på
15. april: D. Det var egentlig ganske kult, men ikke så veldig bra..

-a-

Kort hilsen

2007-04-16T15:35:00.000+02:00

Ironisk nok har vi ikke hatt tid til å surfe noe særlig på vår fridag. Derfor blir det ikke særlig lang blogg i dag. Vi låner internett hos vår gudmor her i Hiruzen, Kari Helene Haugen, og hennes dag er snart ferdig. Dermed blir det en kort blogg hvor kun dagens høydepunkt blir omtalt.

Vi har nemlig vært i forskjellige forretninger i dag, og som vanlig gikk Petter amok på en elektronisk tingtang-butikk. En relativt gigantisk en også.. Det var her vår kjekke unge venn med Kari Helene som tolk, forhørte seg hos en søt ung kvinnelig ekspeditør om hvordan det var å bruke japanske mobiler med norsk sim-kort. En lang samtale endte med at Petter faktisk FIKK Erika sin gamle mobil. En ett år gammel designermobil i herlig frekk rødfarge. Sjarmen slår jammen ikke feil..

En fornøyd Petter sammen med Kari Helene og Erika.

Men det var alt for i dag. Vi har hatt en bra dag, og overlevd jordskjelvet i Osaka (Cirka 30 mil unna).

Dagens spørsmål:
Hvordan spises store nudler i Japan?
A. Med gaffel
B. I stillhet med et andektig uttrykk i ansiktet
C. Med slurpelyder som går staking av dass en høy gang
D. På samme måte som Lady og Landstrykernes spaghettimåltid (Petter og Lof liker retten svært godt)

God natt

Back in black

2007-04-15T12:03:00.000+02:00

Igjen må vi med tungt hjerte legge inn en beklagelse. Vår supervertinne Kari heter selvfølgelig Opperud til etternavn og ikke Oppegård som vi var uheldig å feilskrive i vår post fra 12. april. Vi bøyer oss i støvet..

Tittelen henspeiler på Petters sorte treningsbukser. Og nå er han tilbake på bloggen - selvfølgelig sammen med Sumo og Gulingen. Forresten er det ikke vi som har funnet på Lof sitt nye treffende(?) navn. Det er misjonær Runar Matsue Li som i sin japanske presentasjon av vår store venn, konsekvent har brukt ett gjenkjennelig ord: "Sumo". Tett fulgt av hjertelig (rå?) latter fra forsamlingen.

Vi påstår ikke at det nye kallenavnet til Lof har med denne å gjøre. Men vi skal vel ikke se fullstendig bort fra det. (Bilde: Anders)

Apropos familien Matsue Li så har vi et par store nyheter å slippe.

1. Junior Matsue Li skal få en bror/søster!! Med andre ord er fru Keiko Matsue Li gravid for andre gang.

Keiko Matsue Li venter en liten en. Her fra undervisning på dagens søndagsskole (Bilde: Anders)

2. Petter er antatt som misjonærkandidat, men det vet kanskje de fleste der hjemme uansett. (Vi er kanskje litt mer i tvil om hva Hovedstyre har tenkt med i denne saken).

Petter har allerede startet språkstudiene, men til tross for flere ytre kall her fra Japan, så benekter han de ubereftede ryktene om at han lærer språk for å reise hit. Bildet er tatt fra engelskklassen hos Inger Valbø i Matsue. (Bilde: Anders).

For de som husker godt, så endte forrige innlegg fra oss med torsdag i Matsue. Dagen derpå fikk vi frokost hos prestefamilien før vi reiste med Inger Valbø til Universitet for å spise lunsj med noen studenter. Det var veldig kult å treffe folk på egen alder igjen. ("Folk" må leses som fem jenter og en gutt).

Studentlunsj (Bilde: Anders).

Etter lunsjen rakk faktisk Lof å skaffe seg en skjønnhetsoperasjon.. Håret hans ble reddet av et gammelt bilde på visa-kortet.. Ellers kunne "short" blitt blankskalle.

Før (Frekk og glad) (Bilde: Petter)

Etter (Slapp og sløv, men en god porsjon kjekkere) (Bilde: Petter).

In the evening it was time for english-classes again.

The foreigners attracted new record high students to the class at Inger Valbøs home. It was quite crowded in her livingroom with limited space. All together we were 16 people from seven nations were eating the norwegian dish "Jegergryte". Somebody enjoyed the meal more than others, but we had a good time.

Western style table (Bilde: Anders)

Japanese style table (Bilde: Anders).

After the meal the teachers, Lof, Petter and Anders, guided their students through the story about Nicodemus. Both reading, drama and questions were used. We hope our students learned any english and maybe more important more about the bible.

Lørdag reiste vi til Hiruzen Bibelcamp. Der hadde vi øving (!) med noen av barna til søndagsskolen neste dag. Det var liv.

(Bilde: Anders)

På kvelden fikk vi pizza (VARM mat!!!!!!) hjemme hos familien Matsue Li.

Søndag kom og nå var det søndagsskole på alvor fra klokka halv ni. Ganske tøff morgen for tre trøtte B-mennesker.

Bevegelsene til barnesanger i Norge er ganske tamme i forhold til dette.. (Bilde: Anders).

Etterpå var det gudstjeneste hvor Petter spilte og sang og Anders hadde sin andre søndag formiddags preken på turen. Men menighetsfellesskapet er ikke som i Norge og begrenser seg til en rask kirkekaffe. For etter gudstjenesten var det dugnad og så kvinneforening.

Alle bidrar på dugnad (Bilde: Anders)

Kvinneforening med mannlig innslag. Lof hadde andakt (Bilde: Anders).

Med det endte noen travle dager og vi slapper av på Hiruzen. Ganske deilig å bruke en kveld til kortspilling og avslapping. Så fikk vi også tid til litt internett, som dette megalange blogginnlegget er et resultat av..

Dagens spørsmål:
Hva skjer like etter dette bildet?

(Bilde: Anders)
A. Denne gigantvepsen hentet alle vennene sine og vi måtte sitte innendørs resten av dagen
B. Denne gigantvepsen gikk amok og fotografen fikk svi..
C. Denne gigantvepsen ble hentet av japanske myndigheter til nærmeste dyrepark
D. Denne gigantvepsen ble brukt som fotball av tre år gamle Thomas Matsue Li.

Dagens svar:
12. April: A.

Hilsen Anders, Petter, Lof

PS. Vepsebilde er til ære for Odd Fridtjov "Eg vil him" Bjerga: Vi har ikke over 30 grader, men vi har kule veps i hvert fall!!

No time, no internet

2007-04-14T15:13:00.000+02:00

We are sorry, but we haven't had time to publish more posts. The excuse is little time and difficulties about finding places to use internett. We apoligize especially to our japanese readers.

We are coming back sooner or later!

Japanlivet er jammen ikke verst!

2007-04-12T16:22:00.000+02:00

Nok en dag her på øya (og da mener vi absolutt ikke Flekkerøya) er kommet til sin ende. Og opplevelsene står som vanlig i kø. Dagen begynte tidlig og vi satt på toget fra koselige lille Nima rett før halv ni. Der vinket vi også farvel til vår super-vertinne Kari Oppegård. Det er er ikke bare litt av en strikkmotor! Vi må bare få lov til å bukke dyptdypt og gjenta oss selv med alligato gosaimas!

Ett par litt morgengretne studenter venter på toget på store Nima stasjon. (Foto: Petter)

En times søvnig togtur senere stod vi plutselig i en ganske annen verden med navn Matsue. Til tross for at Matsue i japansk målestokk er en småby med sine i underkant av 200.000 innbyggere, var forholdene ganske annerledes enn i Nima med 5000 innbyggere. Vi ble møtt på stasjonen av misjonær Inger Valbø, og dro direkte til bønnemøte. Alle hadde hvert sitt vitnesbyrd, og jeg tror det gikk ganske okey.

Deltakerne på bønnemøte var også velvillige til å gi stoff til Petter og Lof sine oppgaver. Samtalen gikk om både honne, tatemae og om å bli kristen i en ikke-kristen familie. (Foto: Petter)

Men mest liv var det nok i den tre år gamle prestedattera i huset. Hun fikk to nye beundrere i Petter og Anders. Alt fra "ball i hov-leken", tegne kruseduller, destruktiv puzzling og "Petter åpner døren mens hun lukket og kjeftet-leken" ble gjennomført i stort tempo.

Det er jammen ikke godt å si hvem som er søtest på bilde. (Foto: Lof)

På ettermiddagen fikk vi tid til en liten sightseeing rundt Matsue Castle - et flott 400 år gammelt borgområde.

Taket var ikke akkurat høyt på båtene som gikk i kanalene rundt borgområdet, men turen var koselig. (Foto: Petter)

Vi ble geleidet stødig rundt av vår kaptein som påsto han hadde vært i Norge i sine yngre dager. (Foto: Anders)

Slottet var i typisk japansk stil og relativt ruvende. På kvelden slår de på lyskasterne og vi kan se det fra vårt vindu i andre etasje i kirka i Matsue. (Foto: Anders)

Det er vanlig å ha picnic under Sakuratrærne på borgområdet. (Foto: Petter)

Kvelden kom, og vi fikk en kjempe middag hos prestefamilien her i Matsue. Vi har dessverre ingen bilder fra denne begivenheten siden fotografen ikke var helt til stede.. Deretter ble det Onsen med presten, og her var det helt andre grunner til at vi ikke har tatt noen bilder.

Dagens sp;rsm[l:
Hvilken kopp er til Petter?

Foto Anders
A. Den som ser tom ut men inneholder vann. Petter trenger nemlig ganske mye spesialbehandling n[r alternativene blir te eller kaffe..
B. En av de andre
C. Ingen, Petter vil nemlig aller n[digst ha gr;nn te

Dett var dett

Dataen her har begynt [ tulle med japansk tastatur og jeg vet ikke hva jeg skal gj;re med det. Derfor er det en passende tid til [ si god natt.

Anders

Suspects in Nima

2007-04-11T15:13:00.000+02:00

Noen som synes vår kjære koselige reisekosebass Petter er spesielt skummel? Vi synes i hvert fall ikke det. Men politiet i Nima har visst et helt annet syn på saken. For hvordan skal man reagere når en enslig mann sitter i sjøkanten med sort hodeplagg og oppbrettet krage på sin svarte jakke? Da bør alle alarmklokker ringe.. Og selvfølgelig gjorde de det for en politipatrulje på vakt i ettermiddag. Heldigvis (eller uheldigvis for oss som synes det hadde vært festlig å sett hvordan Petter på japansk skulle svart for seg ovenfor mistenksomme politimenn) ville tilfeldighetene slik at Kari kom ned på stranden da politiet stoppet og studerte denne mistenkelige mannen alene på stranden. Politimennene ga klar beskjed om at denne mannen burde sjekkes ut. Men en kort samtale senere var situasjonen oppklart, og Petter slapp billig unna denne gang. Men hvor lurt var det egentlig?

Ville du hatt denne mannen i ditt nabolag? Skulle du observere en liknende skikkelse vær vennlig å ring sporendeks til nærmeste japanske politistasjon. Vi håper å få sperret han inne for lengre tid.

Dette synet fikk japansk politi til å ringe etter forsterkninger over radio (i hvert fall nesten..)

Det var altså det store høydepunktet fra første del av dagen. Vi hadde en rolig dag og jobbet med oppgavene våre, samt at Anders begynte å forberede seg på preken førstkommende søndag. Hvis noen har noe fint å si om Emmaus-teksten (Luk 24:13-32), er det bare å gi et lite pling i kommentarboksen!

Men dagens absolutte høydepunkt ble kvelden. Vi fikk være med å feire 60-årsdagen til vår kjære venn buddhistpresten! Det er faktisk det rundeste tallet for fødselsdager her i Japan. Og da var det litt av en ære å være invitert som eneste gjester.

Som dere kan se var bordet dekket med alle mulige delikatesser. Flere typer sushi, rå fisk, kyllingspyd og det meste av det beste Japan har å tilby. Alt var hjemmelaget (utenom kaka - den var en gave fra den lokale bakeren) av buddhistprestens koselige kone.

Det ble en uforglemmelig kveld, og vi snakket både om religion, land og folk. Buddhistpresten sa stadig vekk: "I am so happy" og vi var ikke noe mindre glad for å være der. Sånne øyeblikk glemmer man ikke så lett fra vårt besøk i Japan.

Seks lys på kaka, og buddhistpresten blåste ut alle!

Han likte norsk sjokolade, som var vår beskjedne bursdagsgave i anledningen.

I morgen skal vi ta toget halv ni, så det er kanskje best å komme seg i seng. Til sist tar vi med et bilde til glede for alle Anders-fans der ute som har etterlyst bilder av denne kjekke unge mannen.

Bildet er tatt foran skiltet til Nima kirka. Hvor vi har hatt husrom hos Kari Opperud i andre etasjen. Litt bonusinfo: Vi har fått inn tre teorier (fra japanere) om hvorfor alle japanere viser v-tegn på bilder:
1. De er så sjenerte at de ikke greier å smile - derfor viser de V-tegn i stedet..
2. Mange japanske jenter synes de har for rundt ansikt. To V-tegn ved hvert kinn gjør ansiktet smalere. (Prøv selv og se)
3. Det er ingen grunn.

Dagens spørsmål:
Hva har vår venn buddhistpresten fått i 60-årsdag (ikke fra oss..)?

A. En godt innepakket Buddha.
B. Helsebringende kildevann fra de japanske alper
C. En gigantflaske med sake
D. Nye buddhistprestklær

Dagens svar:
10. April: Det opprinnelige svaret var C, men vi begynner å lure litt på om D er vel så riktig..
9. April: C. Noen her mener dog at B er et universalt svar på det meste.

Conbahwa

English-classes

2007-04-10T16:07:00.000+02:00

Today we start the blog again with my limited english. But I think it will be good practise for our english-students. Because today we have been english-teachers again. Two times. First a class for the advanced with only one (but very nice) lady, and in the evening a class in a lower level. They were very interested about us and we practised free conversation. Petter and Lars Olav had a short word of God. One member even tried to make Lars Olav marrying another. A very nice evening!

Lars Olav showing pictures from Rennesøy, and the whole class watching with great interest. Young-Naomi second to the right is Lars Olavs next wife (????).

We weren't the first norwegian Fjellhaug-students attending english-classes in Nima. Magnar Selstø and Dag Erik Asdahl were popular guests last year. We will "thank" those two guys making it difficult for us living up to the high expectations after them..

I am sorry, but it is late in the evening, and I am tired. Therefore I will writing the rest in norwegian. But it was a pleasure learning you english!

Bortsett fra våre bravader som engelsklærere var dagen ganske avslappende. To klasser fra halv to til fire og fra halv åtte til ti var programmet og ellers brukte vi dagen litt til sight-seeing på egenhånd i Nima og litt jobb med våre oppgaver. Og selvfølgelig masse mat hos Kari Opperud.

Et vanlig syn: En fin gjeng rundt middagbordet til Kari Opperuds hjemmelagede delikatesser. Alle har alltid fast plass på samme måte som i bilen. Same prosedure as last year. Same prosedure as every year.

Vi er til slutt stolte av å kunne presentere dagens bildespesial som vi kaller "Petter på tur".
Alle bildene er tatt i og rundt Nima "City".

Sakuraen blomstrer på siste verset her nå.

Kommunearbeidere er de samme i de fleste kulturer..

På landeveien til Nima

Bibellesing i vannkanten

Solnedgang ved Nima

Bildeserien var til ære for denne koselige fiskerlandsbyen vi er fått visse følelser for de siste dagene. Torsdag reiser vi nemlig herfra. Men først skal vi få med oss et par høydepunkter til. Blant annet middag hjemme hos vår gode venn buddhistpresten. På hans bursdag! Det blir saker.

Dagens spørsmål:
Har Petter en torn i kjødet?
A. Nei, han hadde vært en helgen hvis han hadde blitt katolikk
B. Ja, men å ha et firkantet smil på alle bilder står ikke som synd i bibelen
C. Det vet vi ikke, men vi vet at han går amok bare han ser plakater for butikker med elektriske ting og tang.
D. Det er et par ytre torner ja, og for å ikke nevne navn har den ene et kallenavn forvekslende likt med et brød og det andre er hverken hvitt, rødt eller sort - det er gult.

Morgenfrisk og glad blir vi neppe, men litt nattesøvn kan være kjekt å ha.

-editor-sense-

Homestay

2007-04-09T15:27:00.000+02:00

Bloggen har ligget nede to dager denne gang. Og unnskyldningen er at vi har vært ute på homestay. Med andre ord har vi spist middag og overnattet hos en familie hverken vi eller Kari Opperud kjente. Ganske spennende med andre ord!

Men det hele begynte ikke der. I går formiddag var det gudstjeneste som seg hør og bør på påskemorgen. Det ble også et hjertelig gjensyn med menighetens jentegjeng (les: bloggen fra 1. april). Petter spilte og fortalte historien bak "Det er vel med min sjel". Kari hadde barnepreken, og selv vi med litt mindre japansk-kunnskap enn andre, kunne få med oss budskapet. Etterpå var det egg selvfølgelig og lek og moro.

Menigheten samlet til "påskemåltid"

Det er jammen ikke sikkert hvem som synes "etter-gudstjeneste-moro" var best: de små eller de store barna.

Senere dro vi som nevnt på middag og homestay hos familien Sano. Bestemor i huset er kristen og knyttet til kirken i Izumo, og da Kari spurte presten i Izumo om noen i menigheten kunne tenke seg tre kjekke studenter på homestay, nevnte han familien Sano. De tok i mot oss med en sånn gjestfrihet som vi opplever overalt her i Japan.

Familien Sano uten bestemor.

Etter å ha spist middag var vi med på kveldsgudstjeneste i Izumo. Lof hadde vitnesbyrd, og Petter spilte. Fra kirken gikk veien rett til Onzen med vår vertsfamilie, og det var som vanlig fantastisk. Et sånt varmt bad gjør underverker for nattesøvnen, og et fjell med dyner gjorde det ikke verre akkurat.

En god natt søvn senere spiste vi frokost med bestemor Sano. Resten av familien hadde reist på jobb/skole/barnehage. Spennende fiskefrokost fikk vi i hvert fall, og prøvde å kommunisere med bestemor som kan like lite engelsk som vi kan japansk.

Bestemor Sano ved frokostbordet (PS: Det der er faktisk et magisk bord med ovn under og tepper festet til - herlig en litt kjølig kveld)

Frokosten var ikke helt tradisjonell norsk.

Resten av dagen i dag har gått med på sightseeing. Først var vi på Taisha - et av de mest kjente Shinto-tempelområdene. Der var det masse turister - og tilbedere.

The next part will be in english so our new friends from Tokyo understands. We suspect them to follow us today. First they wanted us to take a picture of them at the old historic train-station in Izumo. And when we came to Izumo-Taisha, they suddenly came from nowhere :) We all thought that was a bit funny, and we spoke with them quite a bit. But the story didn't end there. When we was about to leave a famous lighthouse by the coast - we saw some familiar faces. Our friends from Tokyo!

Our friends posing together with us behind one of the temples in Taisha.

På norsk kan vi jo kommentere at dattera i familien vakte behersket begeistring blant visse single medlemmer av M3s utsendte.

Noen bilder fra klippene ved fyrhuset. Utrolig kult landskap og herlig vær.

En liten dupp i solen

Lof og Anders på den ytterste nøkne ø

Slike dager må selvfølgelig avsluttes med et herlig Onzen igjen og et bedre måltid. I det varme badet kom vi i prat med en hyggelig kar som var veldig interessert i Norge og norsk kultur. På mer eller mindre synkende engelsk fikk vi en lang samtale og ble invitert hjem på middag. Tror kanskje ikke det blir noe av, men hvem var det som sa at japanere var vanskelig å bli kjent med?

Nok et par dager er over i en Japan-explorers liv. Denne gang med magen full av japansk 200 grams burger og kaffe og is til dessert. Alt til prisen av cirka 80 norske kroner.

Dagens spørsmål:
Hva skjer her?

A. Petter ser livet gå i revy
B. Anders har ikke fått pilla si..
C. Anders snikfotograferer Shinto-templer fra skuldrene til Petter
D. Både A. og B.

Dagens svar:
6. april: Selvfølgelig A.
7. april: F. Visse misforståelser må til.

Dagens bildespesial:

Petter satte stor pris på isen med smak av japansk te (som også er blant Petters favoritter..) han fikk da han spurte om kaldt vann i stedet for kaffe og te. Selvfølgelig fikk han både kaffe og te i tillegg :)

Langt er kanskje ikke godt. Men nå er pinen over.

Varme hilsener fra varme kilder

Dice-K-K-K-K-K-K-K-K-K-K-K-K

2007-04-07T13:42:00.000+02:00

Har du hørt om Daisuke Matsuzaka? Det har i hvert fall nært opptil 130 millioner japanere. Han er det nye stjerneskuddet i National League (den amerikanske baseball-ligaen), og han er japansk. Ikke mindre enn 103 millioner dollar koster han den nye klubben sin, Boston Red Sox. Og nå har tre M3-studenter også blitt bitt av baseball-basillen som herjer Japan.

Lof tester ut svingen

I dag har vi nemlig fått baseball-time av en 11-årig gutt. I Japan kan nemlig folk virkelig baseball - helt fra de er små. Han hadde gått den gjennomsnittlige nordmann en høy gang når det gjelder både sving og kast. Vi derimot var nok kanskje litt under gjennomsnittet selv om det kom seg litt etterhvert, og vi fikk et par homeruns til slutt :)

Vår baseball-lærer viser hvordan man skal pitche (eller kaste på godt norsk)

Mor og sønn hjalp villig to norske baseball-analfabeter. For dem som lurer så er faktisk mora 41 år.. Vi har skikkelig trøbbel med å bestemme alder på folk her i Japan.

Baseball-banen lå like utenfor det berømte sandmuseet i Nima (den den eneste turistattraksjonen herfra som står i Lonely Planet). Her er verdens største timeglass som snus en gang i året, og har alså nøyaktig sand til å vare i ett år.

Lof er liksom small in Japan her da.. (Ifølge han selv)

Ellers oppdaget vi en ny sport. Badminton-golf-ting! Dritkult og masse gamle gubber. Dette er noe for Fjellhaug! Vi skal i hvert fall begynne med det.

Etter baseballen ble vi invitert hjem til guttens bestemor, og timer i kaligrafi. Men først måtte vi jo få "litt" å spise. Vi endte vel opp med følgende meny: to jordbær, et halvt eple, en halv banan, karamellpudding, fiskepudding (!!!!), pizza, kjeks, kake med diverse drikke til. Og det var før vi skulle hjem til middag..

Petter og bestemor sjekker maten..

Resultatene av kaligrafien (det står "Japan"), og vi kan se ut fra ansiktsuttrykkene hvem som har talent og ikke..

Så ble det kvelden og nok en gang masse mat hos Kari.. Til og med litt baseball på TV ble det tid til.

Dagens spørsmål:
Hva fikk vi da Petter spurte etter kaldt vann på "Japan-Karmøy-engelsk"?
A: Is med litt guggen grønn te-smak.
B: Kaffe
C: Herlig iskaldt fjellvann
D: Grønn te to ganger
E: Svart te
F: Alt utenom C

God natt.

BIG in Japan

2007-04-06T14:39:00.000+02:00

Endelig får vi brukt alle klisjeers mor (en aldri så liten overdrivelse??). Men dette bildet gir oss de beste grunner til å klistre alle typer klisjeer på veggen:

Big in Japan har vel aldri truffet spikeren mer på hode..

Bilde er fra vår dag på Skolefritidsordning i Oda. En herlig men noe høylytt gjeng med japanske unger i alderen 7-10 år. Petter spilte baseball og traff en gang.. Det førte til at tennisballen de brukte først ble byttet ut med en slapp plastball. Gjett om det var noen sure små gutter!

Petter er pitcher..

Vi fikk også prøve oss med enhjulsykkel, gravd ned med kosedyr, "jattajatta" (direkte oversatt til: bære rundt på en gjeng med unger på skuldrene), fotball, rockeringer med mer. Vi bringer bare en liten billedkavalkade, og sparer heller på ordene..

Anders later som han er skipper

Petter har nærgående publikum

Petter rocker Japan

Rocking slik det skal gjøres..

Lof rocker Japan

Og resultatet er talende nok i seg selv

På ett hjul i svingen

Dette er akkurat så vanskelig som det ser ut til

Den kula er laget for hånd av sand, men er likevel knallhard tvers gjennom. Hvordan de får det til er vi ikke helt sikre på.

"Hvordan virker egentlig kameraet da?"

Etter mye lek og moro og utallige "jattajatta", viste kirka Passion of The Christ. Og alle barna linet seg opp på kirkebenkene. Ganske drøy kost synes vi, men tydeligvis ikke kirken som driver SFO.

Konsentrerte kinogjengere.

Middag fikk vi hjemme hos presten Igi og familien med fire små unger. Fantastisk mat og koselig selskap. Vi liker japanere!

Yngstemann Igi spiller trommer

Hele familien Igi - en trivelig gjeng.

Til sist har vi igjen kåret dagens polakk. Nye jordbær kom i hus, og Petter dro nok en gang en suveren seier:

Dagens polakk feirer utnevnelsen med fanklubben i bakgrunnen

Dagens spørsmål:
Hva er den største fordelen med å bli barnehageonkel (Ifølge Lof)?
A: Du får en sikker jobb
B: Du er sikret å bli gift
C: Du får leke med masse flotte unger
D: Du kan bety noe i mange unges liv.

Over og ut

Engelsklærere.

2007-04-05T12:26:00.000+02:00

Det har vært en rolig dag i Nima for de tre Japan-misjonærer. Både Petteru-san og Anderusu-san hadde en lang spasertur i strålende solskinn i den sjarmerende lille fiskerlandsbyen. Hver bakgate og japanske hage ble grundig utforsket av en nordmann som noe lett kunne forveksles med en innfødt..

Gatene i Nima kan vel nærmest sammenlignes med den smale sti..

Loff satt hjemme og forberedte sjelesorg-oppgaven sin.

Etter en rolig formiddag stod engelskundervisning på programmet. Veldig koselig selv om det kun dukket opp en elev. Det var halvparten av det totale elevtallet på det viderekomne kurset i engelsk. Fru Arima så ikke ut til å lide under at det var fire ganger så mange lærere enn elever på dagens time. Praten gikk ivrig, og vi diskuterte alt fra livshistoriene våre til forskjell på norsk og japansk bryllup. Petteru-san hadde et vitnesbyrd før vi drakk te. Og fru Arima som selv ikke er kristen, fulgte godt med.

Sjefslærer Kari Opperud i midten, og eleven fru Arima til venstre for henne.

Ettermiddagen ble brukt til en mini-sightseeing utenfor Nima, med en sving innom den syngende stranden. Den lager klagende (?) rop hvis man sparker med hælene i den. Men kanskje stiligst var naturen og den finkornede sanden. Og lyset..

Petter prøver å fange lyset..

På turen hjem fikk vi oppleve "markedet" etter at fiskebåtene hadde kommet inn til land for kvelden. Det var et yrende liv og forhandlinger mellom fiskerne og kjøpere. Både fisk, blekksprut, snegler og andre sjødyr lå nedfrosset i utallige kasser. Her var det bare å kjøpe i vei..

Han med grønn hatt selger, mens kjøperne har rød hatt. Fint system.

Kvelden kom og vi kjøpte inn jordbær. Her er nemlig jordbærsesongen på topp, og Kari ville røre jordbær til frokost. Vi sa ikke nei.. Til gjengjeld renset vi jordbærene. Og det var da noen av oss viste ukjente talenter:

PETTER - Dagens polakk!

Petter banket alle utfordrerne sønder og sammen i "rense jordbær og kutte dem opp i passe biter"-konkurransen. Her jubler vinneren over utnevnelsen.

Vi andre går og legger oss i skam.
I morgen venter 20 ville unger på skolefritidsordning. Vi har noe blandede følelser..

Dagens spørsmål:
Hva er dette?

A: Det som kom ut etter dagens Japan-måltid
B: Katten som Anders kjørte på da han prøvde venstre-kjøring
C: En Tanuki
D: Intime blekksprut som venter på sine nye eiere.

Haihai Anderusu

PS: Kari Opperud fyller år 6. april. Gratulasjoner mottas med takk!

Tre slabedasker i militæret!

2007-04-04T14:28:00.000+02:00

Aller først må blogg-redaksjonen komme med en beklagelse. Helt seriøst. Redaksjonen blandet i forrige innlegg rundt bror og far til vårt reisebekjentskap Sjur Skutlaberg. Geir er lillebroren og ikke faren til Sjur slik det ble skrevet. Faren heter Jostein og var misjonær sammen med kona Liv i Nima i fire år. Vi beklager.

Denne gang vil bloggen prøve å dekke over de siste dagene som vi har vært uten netttilgang. Mandag startet med et besøk i et 400 år gammelt buddhisttempel. Der var vi spesielt invitert fordi Kari er venn med presten i templet. Det var utrolig kult; han fortalte hva symboler, ritualer og de forskjellige statuene betydde. Samtidig gikk han gjennom et rituale for vår skyld. Dessuten fikk vi ta til nærsyn og gå inn på steder hvor turister ikke får innsyn. Det hele ble avsluttet med te sammen med presten og en ganske lang prat om livet og sånn. Han var veldig åpen for forskjellige religioner og tankeganger. Stilig.

Buddhistpresten gjennomfører ritualer

Tonen ble god, og presten inviterte oss faktisk på bursdagsmiddag hos han den 11. april.

Så bar det rett inn i militærdisiplinen. Leiren på Sanbe kunne nemlig veldig lett forveksles med en militærcamp.. Det første vi møtte var oppstilling på paradeplassen foran det store bygget. Vår "tropp" som bestod av lokale prester og deres familie sammen med oss var ikke alene på det gigantiske leirstedet. Hver gruppe stod på oppstillingen på rekke og rad mens flagget ble tatt ned og nasjonalsangen runget fra høyttalerne. Dessuten hadde hver "tropp" en representant som hadde en kort tale. Nærmest samme rituale gikk vi gjennom hver morgen.. KLOKKA 07.00 stod vi snorrett mens flagget ble heist - denne gang inne i samlingshallen.

Klokka er 07:00 og vi står på rekke og rad etter at vi ble vekket klokka 06.30 med klassisk musikk og japanske gloser over høyttaleranlegget. Livet er hardt. Etter oppstillingen vasker vi rommet hver dag og "troppen" vår hadde ansvar for å vaske et fellesområde. Det hele ble selvfølgelig toppet med en inspeksjon av rommene på slutten av oppholdet.

Men utover dette hadde vi det konge på Sanbe. Vi ble kjent med de lokale prestene og kanskje spesielt sønnene deres. 10 gutter fordelt på fire familier. Hva er det med prester og guttebarn? God mat (hvor vi kunne plukke selv) tre ganger om dagen og japansk bad til kvelds. Deilig.

Dessuten var vi på fjelltur til en topp på rundt 1100 meter på tirsdagen. I strålende solskinn gikk vi oppover sammen med de tre eldste prestesønnene. Ganske kult og ganske stort ansvar med viltre smågutter på smale stier med stup på hver side og en stor del klatring. Men vi kom til topps, og guttene fikk pratet MASSE japansk til oss - vi forstod ikke et ord.. Men svarte bare "hai hai" som betyr ja ja.

Hele gjengen på toppen! Til venstre misjonær Runar Matsue Li med sønnen Thomas og til høyre vår vertinne Kari Opperud.

Ellers har vi lært papirflybretting, undertegnede har knust Fjordo-san (Loff sitt japanske navn) og Petteru-san (Petter sitt japanske navn) i bordtennis, spikket helikopter av bambus, spylt bakenden på japansk toalett (Petter sin favoritt), tatt bilde av inspektør-dama og hatt flere gode prater.

Inspeksjon:

Inspektørdama ble litt flau da Petter dro fram kameraet :)

Nå er vi tilbake i Nima hos Kari Opperud, og redaktøren finner dagens blogg absolutt lang nok. Vi vil beklage at dagens budskap fra Japan ble så seriøst og kjedelig, og lover å komme tilbake med mer vissvass i morgen.

Dagens spørsmål:
Hvem tror du liker japansk do med FULL trykk på rompespylingen klart best?
A: Loff som syntes det var fint å vaske håret i doen
B: Anders som trodde det var en drikkefontene
C: Petter som synes japanere er teite som ikke tør å innrømme at det er herlig med spruting i bakenden
D: Nissen

Dagens tøffel:

Den brune kirketøffelen. Passer seg fint på møter og søndagsskole i Nima. Her i sitt rette element. Tøffelen skal ikke brukes på soverom og andre rom med spesielt gulv. Dermed er det HELT forbudt slik en anonym person brute tøffelen i blogginnlegget fra 30. mars..

Conbanwa Anderusu-san

PS: Gratulerer med dagen alle kjente og kjære. Vi har ikke glemt dere, men dessverre har vi ikke muligheten til å gratulere alle som fyller år mens vi er borte.

PSPS: Dagens Petter går ut siden Petter kun har to fotouttrykk, og de er brukt allerede..

PSPSPS: Svar på forrig spørsmål: Anders er ikke på så mange bilder fordi han er så beskjeden.

PSPSPSPS: Vi må jo opplyse om at oss tre på tur ikke har mobiltelefon og ikke får mottatt meldinger eller telefoner mens vi er her. Våre gammeldagse mobiler virker ikke på det moderne nettet her i Japan. Men hvis det skulle være noen viktige beskjeder folk trenger å gi oss, så har vi en felles mobil med telefonnummer: +81 9037473320.

Travle dager har sin ende..

2007-04-01T16:31:00.000+02:00

Dagen kvelder for en innholdsrik dag for tre slitne M3-studenter. Litt etter syv var det oppsann på en søndag, og programmet startet med et brak med søndagsskole og ni viltre japanske jenter. De yngste satte spesielt pris på tre norske gjester, og det ble en langt i fra fredelig oppgave som klatrestativ.

Her er det Petter som er lekestativ for de to tvillingene på tre år. Man kan vel si at navnet til den ene som betyr "tålmodighet" kanskje viser mer til omgivelsene enn henne selv.

Etter søndagsskole var det gudstjeneste, og undertegnede hadde preken med Kari Opperud som tolk. Det gikk forsåvidt ganske bra, men egentlig ganske rart å tale med tolk. En del mer å tenke på da, og det kan kanskje gå utover engasjementet. Men vi overlevde jo.

Anders danser en noe ubestemmelig dans for å roe nervene før preken..

Det var også annet besøk fra Norge på gudstjenesten. Sjur Skutlaberg - sønn av Geir Skutlaberg som var pioneeren for NLM sitt arbeid i Nima - var der sammen med kone og noen venner. Menigheten i Nima er så takknemlige for Geirs arbeid, og viser med største selvfølgelighet dette ovenfor sønnen Sjur. Det betydde at vi ble invitert sammen med dem (vi var jo også fra Norge!) opp til en gruvelandsby som ganske snart havner på UNESCOs verdensarvliste for mat og sightseeing. Ganske så stilig!

Petter og Lof i fri flyt på sightseeing..

Men det er ikke bare menigheten som står i takknemlighetsgjeld til familien Skutlaberg. En gammel dame som hadde en mann aktiv i menigheten hadde vært på besøk hos familien i Norge. Det betydde selvfølgelig at hun ikke visste hva godt hun kunne gjøre for Sjur og hans venner når de kom til Nima. Dermed fikk de sove over hos henne i et digert 200 år gammelt herskapshus.

Der fikk vi også komme til middag i kveld. Det var litt av en opplevelse med tradisjonell te-seremoni og middag i et hus som er nærmest et museum for tradisjonell japansk kultur.

Dagens Petter:

Vi velger å ikke kommentere dette bildet..

Vi prøver oss selvfølgelig med et lite spørsmål på tampen denne gangen også.
Hvor er bildene av Anders blitt av?
A. Redaktøren har fjernet dem
B. Han er der blant japanerne, men ingen legger merke til han
C. De er blitt offer for sensur
D. Ingen gidder å ta bilde av han

Til slutt er det bare å beklage at "dagens tøffel" går ut i dag. Dessuten kan denne bloggen kanskje få litt døtid ettersom vi reiser opp til Sanbe på et stort offentlig leirsted i morgen til onsdag. Vi vet ikke hvor mye netttilgang det blir her.

Mvh Anders i Japan

Pangstart i Nima!

2007-03-31T14:36:00.000+02:00

Naturen er herlig her i Solens rike! Vi har tatt turen ned fra fjellene og Hiruzen for å besøke misjonær Kari Opperud i kystlandsbyen Nima. For de som tror Japan bare er høyblokker, industri og atter et folkemylder, så tar de feil. Her ute på vestkysten sør i Japan er det naturen som råder. Her er befolkningenstallet begrenset, mens panoramautsiktene det motsatte.

Det fikk vi virkelig oppleve i dag da lyn og torden overfalte oss på biltur. Et fantastisk tordenvær og plaskende regn var en opplevelse i seg selv. På en klippe ved kysten ut mot åpent hav var det helt uvirkelig. Vi prøver oss med ett bilde uten at det helt greier å fange opplevelsen. Legg merke til et lite lynglimt oppe til høyre..

Men dagen startet på leirstedet i Hiruzen med frokost og nattverdmøte. Apropos tøfler som selvsagt igjen har sin plass i egen spalte, så var det litt komisk synes jeg når Bård Hauge som forrettet nattverden var ikledd sort dress, slips og hvit skjorte.... Og selvfølgelig tøfler! Ellers var det en fin seremoni, og vi kom oss fint ut fra leirstedet og fikk avsluttet misjonærkonferansen til tross for at jeg måtte vaske doen! Menmen, sånn er vel kanskje livet.

Nå sitter vi altså hos Kari Opperud som bor over kirkerommet til menigheten i Nima. I morgen skal undertegnede ha søndagspreken med tolk - for første gang i hans liv. Spennende blir det.

Dagens tøffel:
"dasstøffelen"

Fortsettelse fra gårsdagens "dagens tøffel": Etter å blid og fornøyd ha fått på seg innetøflene er det gjelds å manøvrere rundt i det aktuelle inneområde. Det kan være en utfordring hvis tøffelen er litt trang for dine klampføtter. Spesielt opp trapper og hvis du har hastverk er dette en kunst i seg selv. Og hastverk kan man ha hvis naturen kaller og det nødvendige må gjøres opp. På vei inn døren til det private rom må man sette igjen innetøffelen som for eksempel "den grønne" på utsiden, og ikle seg dasstøffelen. Denne skal brukes under hele ditt nødvendige ærend, men det er viktig å sette fra seg denne spesialtøffelen på vei ut av toalettet. Fortsettelse følger.

Dagens Petter:
Vår alles kjære Petter viste med klare ordelag at han ikke fortjener tittelen "tøffel", og dermed har hans del av de daglige spaltene døpt om til dagens Petter. Så kan det nok heller vise seg at "tøffel-2" spalten blir forbeholdt redaktøren.

Dette er nok et flott bilde av sjarmøren Petter. Men han hadde dessverre ingen sitater som passet på trykk i dag, derfor nøyer vi oss med å sitere Lof: "Eg e ikkje kresen, eg e bare kravstor.

Dagens spørsmål:
Hvordan i all verden leder Loff Poff voten om hvem som blir sammen med Maria K?
A. Alle ville ha fingra i han
B. Maria stemmer på Lof
C. Japan mobiliserer for å få Lof vekk fra deres damer
D. Voten er korrupt

Japansk hilsen fra Anders

PS: Vi fikk også kjørt forbi sykehuset hvor Hilde Miho Sandvik ble født, og kan servere et eksklusivt bilde også herfra:

Dagens tøffel!

2007-03-30T16:31:00.000+02:00

I dag starter Japan-bloggen med et nytt konsept: Dagens tøffel!

De fleste av våre lesere vil antakelig tenke på vår alles kjære Petter når konseptets navn nå offentliggjøres. Og det stemmer selvfølgelig. Men samtidig vil vi gjerne gjøre bloggen vår litt mer interessant for andre enn desperate fjortiser. Derfor er det også en innføring i en særegenhet i japansk kultur: innetøffelen. Vi vil bringe nydelige bilder av ulike modeller, og gi korte leksjoner i forbindelse med bruken.

Dagens tøffel 1:

"den grønne"

I Japan er innetøfler påbudt, og følgelig har alle stående noen par gjestetøfler til låns. De er kjærkomne innesko fordi varmekabler er ett fremmedord her til lands. Dessverre er størrelsen på tøflene tilpasset japanske bein, og vestlige kjemper som for eksempel Lof har visse problemer med å få dem på seg. Det gjelder spesielt dagens modell: "den grønne". Fortsettelse følger..

Dagens tøffel 2:
"Petter"

Et av mange herlige Petter-uttrykk. Forøvrig tatt på Gardermoen mens vi ventet på å reise av gårde. Dagens Petter-sitat: "Jo, altså det er vel så atte.... (...) .. Ka va det vi egentlig snakka om?"

Men for dem som ikke er så interessert i tøfler, så kan vi jo kort fortelle om dagens gjøremål:
Mest på konferanse med bibeltime og diskusjon av strategi. Og litt om krisehåndtering. Vi fikk også skiftet dekk på bilen til misjonær Kari Opperud. Masse god japansk mat sto også på menyen. Ellers hadde vi et fint sang- og vitnemøte.

Tre deltakere på misjonskonferanse: Lof, ettåring Jostein Helland og Petter.

Hele gjengen på konferanse. Navn og slikt får dere heller prøve å peke ut selv..

Alt er bra med de tre Japan-explorers. Spesielt siden dagen ble avsluttet med et tradisjonelt japansk bad. Herlig!

Det fører til dagens spørsmål:
Ønsker du bilder fra et japansk bad?

A: JA
B: NEI
C: Med eller uten klær?

PS: Svar på gårsdagens spørsmål føler vi ikke at er nødvendig ettersom spørsmålet og svaralternativene var såpass enkle.

Hilsen Anders, Lof og Petter

Petter på sjekkern

2007-03-29T15:38:00.000+02:00

Ny dag nye muligheter. At Petter har tatt sjekke-Japan med storm er kanskje å skape storm i en av Japans mange tekopper. Men et og annet små-snålt funn har han gjort (Snål betyr på karmøysk søt... Infoen vi har på dama er at hun er servitør på en japansk restaurant med det passende navnet "Restaurant Amour", som i kveld fikk besøk av en gjeng sultne misjonærer, eks-misjonærer, ett-åringer og ikke minst visse misjonærspirer i brunst (les Petter og Lof).

Her er bilde av "Nozomi" som vi har valgt å kalle henne:

Men før dette stjernefunnet, hadde vi allerede rukket å delta litt på konferanse. Gjennomgåelse av et strategidokument utarbeidet av generalforsamlingen i NLM. Hvordan passer dette i Japan?

Etter lunsj tok alle misjonærene fri resten av dagen og gikk til en kinesisk hage en time unna Hiruzen. Flotte greier, og de som har besøkt ekte kinesiske hager mente de orginale ikke er like fine. Det var også show med "the spaghetti-ladies".

Vi sjekket også ut floraen av statuer.. Finn en feil mellom bildene under..

Men dagens absolutte høydepunkt fikk vi med japansk bad i onzen - vannbad hentet direkte fra varme kilder. Vann på underkant av 40 grader ute. Det gjorde dagen min og andres. Dessverre måtte vi sladde alle bildene fra denne seansen..

Som nevnt gikk så turen på restaurant hvor vi spiste for 42.000 yen og ble mer enn mette.. Herlig mat - det aller meste.

Til sist dagens spørsmål: Hvor langt tror publikum at Petter kom på sitt sjekkeprosjekt???
A. Han fikk navn og telefonnummer
B. Han stakk bare han fikk se jenta
C. Han er gifteklar og skal snarest ringe mamma på Karmøy
D. Han sa ikke ett ord til henne, og besluttet å bedre oddsen i kveldsbønnen.

Tre M3-gutter har våkna. Watch out.

-a-

Trøtt i Japan

2007-03-28T16:23:00.000+02:00

Klokka viser 23.24 Japantid. Det betyr vel omtrent det samme som at dere ikke er sulten igjen etter middag. 7 timer forskjell er det.

Vi er en trøtt gjeng som har ankommet leirstedet på Hiruzen. Flyet har vært lenge med kanskje en 4-5 timer søvn. Til sammen på alle oss tre. Petter sølte kaffe over middag, "bord", skoene hans og selvfølgelig på buksene mine. En bisk flyvertinne syntes ikke noe særlig om dette, og siden P hadde vært smart og satt brettet med servietter kaffesøl på mitt bord, så var det selvfølgelig jeg som fikk bitter flyvertinneoppgulp.

I Japan er det ifølge Lof +20c og strålende sol. Muligens en modifisert sannhet, men jeg hadde en høneblund på terrassen til familien Hauge (mens P og L sov på sofaene). Det er i hvert fall skikkelig vår og flott vær. Vi ble også vitne til en blodrød sol ikke veldig forskjellig fra den i Japan-flagget.

Ellers har vi kjørt timevis på broer, sett Osaka og Kobe fra highwayen, hilst på misjonærgjengen her. Andre noteringer: Lof er blitt firkantet (til tross for at han ser rund ut), Petter blir sur (!) når han er trøtt og Anders er fremmedkulturell.

Kvelden nærmer seg, og vi skal opp klokka 01:00. Eller 08:00 japansk tid.

God natt.

Hilsen Anders, Petter og Loff.

Da er det ganske, ganske snart!

2007-03-26T23:00:00.000+02:00

I morgen skjer det.

En måned på praksis har sine gode og dårlige sider. Spennende steder og mye reising er etter min smak. Men så lenge uten sin søte svenske kone kan jo være hardt for enhver.

I hvert fall så er kofferten pakket med ganske nøyaktig 19,8 kilogram. Det er jo ganske passe når maks vekt er 20 kilo!

I morgen drar vi med flyet 13:15 fra Helsinki.

Men da venter senga.

I morgen skjer det.

Next stop Japan

2007-03-21T10:52:00.000+01:00

Nå er det under en uke til vi reiser til Japan!

Trekløveret Lof, Petter og undertegnede skal rocke solens rike, og se hvordan misjonærene prøver å gjøre det til Guds rike.

Fra 27. mars til 5. mai er vi på reisefot, og jeg skal prøve å oppdatere denne bloggen i den tiden (og med det samme beklager jeg at bloggen min har ligget brakk de siste månedene..).

Mens jeg ikke har hatt tid til å oppdatere bloggen (eller kanskje det heller var viljen det har vært litt vondt med..) har jeg kommet helskinnet gjennom hebraiskeksamen, Mirjam har fått seg ny jobb på et flyktningmottak (hvor hun trives godt), jeg har igjen vært idretten i Vårt Land og lært om alle farlige baskilusker og snylteramøber på misjonsfeltene.

Når det gjelder idretten har jeg truffet en Johan Remen Evensen som til helgen skal hoppe i verdens største hoppbakke i Planica. En kristen 21-åringen som bare for to uker siden kun hadde hoppet norgescup. En kar det blir spennende å følge.

Nå tar i hvert fall reisefeberen overhånd her: Next stop Japan!

Presten Anders

2007-01-30T22:20:00.000+01:00

Søndag 11. februar skal undertegnede fungere som "prest" i Nordmarkkapellet. Det vil si at både tale og liturgi skal være mitt bord.

Må si at jeg gruer meg litt. Kanskje spesielt til de lange bønnene. Bekjennelsene kan jeg ganske godt, men bønnene bør jeg nok øve littegrann på. Jeg har jo lyst til å vise litt innlevelse i motsetning til andre prester jeg kjenner til.

Jaja, jeg skal jo få framsi syndsbekjennelsen på gamlemåten. Eller kanskje jeg skal legge til: "som kjenner lysten til det gode i mitt hjerte".. Bare sånn at jeg er sikker på at ikke Gud skulle finne på å tro at jeg var dårligere enn jeg er.. Går helt flott å skjule ting for vår allmektige Gud. Sikkert.. Mulig det hjelper på selvfølelsen, men jeg har ikke sett at det har vært særlig nytte for en alkoholiker å benekte at han er det.

Er enig i at bekjennelsene bør ha et språk som vi kjenner, men argumentasjonen som kom fram i Vårt Land er ganske skremmende.

Jaja, nok teologi for denne gang.

Varsler nok kanskje en liten arvesynd-forelesning i fremtiden.

Gled dere alltid! (I Herren..)

Med hode på puta..

2007-01-25T23:00:00.000+01:00

Denne uka har vært et fantastisk antiklimaks i forhold til de foregående ukene etter juleferien.

Restaurantkvelden er i boks og jeg er godt fornøyd (jeg må der takke verdens beste medhjelpere!!!) Lars Gilberg er tilbake på Vårt Land, og da får vikaren hvile litt.

Så derfor har jeg lagt hodet på puta denne uka. Bistandskurs og hebraisk når ikke jobb, skole, hebraisk og restaurantkveld til knærne. Det har vært en bra uke, og pulsen begynner å nærme seg normalt nivå.

I helgen skal jeg slappe av og ikke ha noe særlig på tapetet.

Ellers planlegger jeg, Håkon og Geir fotballtur til England. Så hvis noen har tips til hvordan vi skaffer oss billetter til Fulham - Man U og Tottenham - Bolton så er vi takknemlige.

Ha ei god helg alle sammen!

Restaurantkveld!!

2007-01-15T16:59:00.000+01:00

Jeg har fått den gleden å være ansvarlig for årets Restaurantkveld!

I den forbindelse vil jeg invitere DEG til stilfulle Restaurant Fjellhaug. Ta med kjæresten/venner/ektefelle osv og ta turen opp til Fjellhaug Skoler.

Der vil våre utmerkede kelnere ta i mot deg og diske opp smakfulle retter fra vår spesiallagde meny. Jeg vil ikke avsløre alt for mye om den allerede, men det blir noen tradisjonelle norske retter og et par litt mer eksotiske.

Overskuddet går til Fjellhaugs misjonsprosjekt i Kenya, og siden alle jobber frivillig håper vi på ett betydelig beløp som kan bidra til at Guds ord får nå stadig nye mennesker.

Åpningstid: Fredag 19. januar 18:00-21:00

Book gjerne bord hos Peter Sve på telefon 93264490

Vi lover på vår side at dette blir årets mest smakfulle kollekt.

Tilbake!

2007-01-07T20:17:00.000+01:00

Er det noen som har anelse om hvor treg en vanlig telefonlinje er når man skal prøve å surfe på nettet? Mulig vi er blitt så altfor bortskjemt når det gjelder responstid, men jeg har i hvert fall ikke særlig tålmodighet med ustabile flaskehalser og i forhold overdimensjonerte nettsider.

Dermed har det blitt lite skriving her..

Men nå er vi tilbake i Oslo etter jul i Sverige og nyttårsfeiring i Norge. Egentlig en fin løsning det; mye god mat i Sverige også. Dessuten uformelt og koselig, selv om det jo nødvendigvis var en smule uvant. Heldigvis er svigers blant de beste og det blir masse avslapning. Fint med en tur på landet også til avveksling.

Søgne var heller ikke verst. Det beste nesten med å bo et stykke fra foreldre er at det da blir hotel når man kommer hjem. Bare å spise, sove og kose seg. Vi hadde noen slappe dager hjemme også og en heidundrende nyttårsfeiring hos Alf Christian med store deler av den gamle gjengen.

Gode greier.

Nå er det altså tilbake til skole og jobb, men jeg tror ikke det blir så verst tross alt.

2006-12-04T23:17:00.000+01:00

Makt

2006-12-04T17:03:00.000+01:00

Makt er ingen enkel ting..

Her om dagen fikk jeg makt til å misbruke en annen persons datamaskin. Eieren av laptopen dro hjem fra Fjellhaug og ba meg sette maskinen fra meg på rommet til en ikke-navngitt person. Jeg kunne bare bruke den, men problemet var at jeg dermed hadde tilgang til hennes blog og msn. Da ble det en liten kamp mellom de to som sitter på skuldra.

Hva gjorde jeg?

Det kan du se her:

Et lite hint er at episoden skjedde 1. desember..

Ett lite eksempel på at makt er en vanskelig ting for den mest uskyldige :-)

Til sist kan en liten oppdatering fra Oslo være på sin plass:
Advent har meldt sin ankomst og både julekalender og julegardiner har funnet plass i Schouterrassen
Årets første julefest var et faktum på lørdag. En koselig samling med alt som skulle til.
Vårt Land får levert idrettsstoff fra undertegnede, og nå er det Håndball-EM som er det store.
Eksamen kommer selv om jeg ikke helt har skjønt det ennå
Nyttårsaften er i planlegging og blir sannsynligvis hos familien Grøtteland
Mirjam er forkjølet
Tottenham sliter og Start vil kjøpe en bråkebøtte på midtbanen.

Nok for i dag.

Rødstrupe

2006-11-22T11:05:00.000+01:00

sovesveis

Jeg er ganske sikker på at litt uforsiktighet og dårlig påvirkning lett kunne ført til at jeg ble narkoman, alkoholiker eller kanskje lystløgner.

Avhengighet faller i hvert fall ganske naturlig for meg.

Siste skudd på avhengighetslista er krimromaner av Jo Nesbø. Etter å ha slukt Flaggermusmannen og Kakerlakkene på reise, fulgte jeg Harry Hole gjennom tre intensive dager. Ikke bra for mine daglige gjøremål..

Det er nå i hvert fall bedre enn å være hekta på disse stygge managerspillene. Jeg har vært gjennom en tørn der også, og trengte nødhjelp for å slutte. For spillene slutter jo aldri selv slik som bøkene heldigvis gjør.

Så da er det rake veien til skolen etter at den personlighetsspaltede gamle mannen er stoppet i sitt attentatforsøk.

PS: Rødstrupe er en bok å anbefale for dem som liker god norsk krim. Men hold gjerne av mer enn tre dager på å lese den..

En god helg

2006-11-19T20:40:00.000+01:00

sovesveis

Helgen har vært bra!

Borat på fredagen sammen med Håkon og Sindre. Han er jo faktisk ustyrtelig morsomt, og mine med-kino-gjengere hadde vondt i magemusklene etter forestillingen. Billig humor, men det må jo ende i latterbrøl når publikum begynner å le bare Kasakhstan blir plottet ut på kartet i introen. Ikke så mye å si om filmen enn: Morsom, flere STYGGE scener og fullstendig politisk ukorrekt.

Lørdagens tur til Nordmarka endte i kafetur på Majorstua.. Regnet tok turlysten, men kafe er ikke verste det heller. Fint lovsangsmøte på kvelden.

Søndag ble lat mens Mirjam var på jobb. Traff Geir Even (si det raskt, og gjett kallenavnet hans) og flere av det andre Søgnefolket på ettermiddagen. Nå er det hebraisk som står på programmet, men her sitter jeg..

Dagens spørsmål: Hva gjør man på Nyttårsaften? (Bortsett fra å gifte seg - det er oppbrukt nå)

Hva man får tid til..

2006-11-16T18:44:00.000+01:00

sovesveis
..når oppgaveskriving står på programmet..

I hvert fall vil jeg igjen skrive noen tanker her (bank i bordet!) på bloggen min.

Er det forresten slik at alt er bedre enn ingenting? Ikke helt sikker jeg for det er ikke mye lurt som kontakter hjernen akkurat nå.

Okok, en liten oppdatering om hva som har skjedd siden sommeren (..) Mye det samme som før, men det er fremdeles bra å være gift. Ganske rart hvor raskt man venner seg til å bo sammen med sånne som Mirjam :)

Ellers skal jeg til Japan i feltpraksis til våren, og det er jo ganske spennende. Blir nok litt Japantanker med tid og stunder.

Også er det hebraisk som prøver å finne plass i en litt overarbeidet hjerne. Fryktelig vanskelig, men noe får man jo med seg..

Nå er det snart jul. Hva skal jeg ønske meg?

Takk for i dag

Verdens dårligste blogger

2006-11-13T19:22:00.000+01:00

sovesveis

Jeg har mottatt kritikk for sidens oppdateringsrate.. Og dessverre må jeg nok bare takke og si at dere har rett. Mulig at betegnelsen i overskriften er noe overdrevet, men god blogger er jeg i hvert fall ikke.

I dag er jeg syk. Vondt i hodet og slapp i kroppen. Så jeg har bare sittet hjemme i dag, selv om jeg absolutt burde vært på skolen.

Vinteren er på vei her i Oslo, og løvet har falt fra trærne for lenge siden. Nå er det trenernes tur.. Mulig det er rett å bli kvitt urutinerte karer som Stavrum og Grodås (trenerrutine altså..), men lagene burde jo absolutt visst dette da de ansatte overnevnte.

Ansetter du en fersk trener kan du ikke forvente at han har lært alle feil før han har fått prøvd seg. Jeg synes kanskje styret bør se seg litt i speilet, og muligens vurdere om de har gjort en god nok jobb når nedrykket er et faktum. Ganske spesielt hvis det bare er treneren som skal evalueres.

Jaja, jeg tror nok flere av dem kommer sterkt tilbake, men jeg mener klubbene bør lære seg to ting: Det ene er at en fersk trener ikke gjør underverker uten å vite hvordan han skal gjør dem. Det fører meg til den andre tingen som er at når trenerne har gjort sine feil, kan de lære av dem og komme sterkt tilbake.

Jeg liker ikke å rose VIF, men slik de behandlet Rekdal som fersk elitetrener synes jeg var meget bra. Til tross for ett magert år så støttet de han, og vi vet jo alle hvordan det endte. At han ble sparket i år har nok helt andre årsaker.

Så lover jeg å oppdatere oftere her..

For noe tøv TV2

2006-07-02T21:33:00.000+02:00

Jeg er så utrolig lei av norsk tv og VM.. Hva i heiteste er det egentlig de driver på med?

- Kommentatorer med kvalitet så opp og ned at man blir sjøsyk av å følge med på mesterskapet. Jeg kunne godt kommentert hver enkelt, men sparer meg for det denne gang.

- TV2 som lover at ekspertene skal gi svar på alle verdens fotballproblemer, men som kun gir svar på hva vi skal bruke hardt opptjente grunker på. Reklame, reklame, reklame, reklame, reklame, reklame, reklame en intetsigende kommentar med påfølgende to-sekunders klipp fra kampen, reklame, reklame, reklame, reklame reklame og atter reklame.

- NRK som gjør pausene til familieunderholdning hvor puppedamers følelse da det laget de kan navnet på nesten slipper inn mål. SLUTT, det er i all hovedsak fotballnerder som ser på, og de vil høre mest mulig om det som faktisk skjer og hvorfor det skjer i pausen.

Nei, takke meg til svensk TV. Og jeg har på følelsen at jeg ikke er den eneste som heller ser på søta brors VM-sendinger. Litt varierende er det nok der også, men de bryr seg i hvert fall om spillet og hva som skjer på banen.

Jaja, England og Brasil fikk som fortjent, men litt trist var det likevel..

Lange flate ballær

2006-06-29T22:07:00.000+02:00

sovesveis

I går så jeg filmen jeg hadde hørt så mye fint om, og så mye stygt..

Seks originaler (på hver sin måte) tar turen mot Tyskland som en slags avslutningstur etter at verkstedet hvor de jobber er på konkursens rand. Mer skal vi ikke avsløre bortsett fra at turen selvfølgelig ikke går særlig smertefritt for seg.

Først kan vi jo for oss det positive fra filmen. Dessverre er ikke denne listen spesielt lang, men for mange kinogjengere er det tydeligvis mer enn nok.

Zwart greier å dra ut en passe rørende og hjertevarm historie, hvor de mange hovedpersonene har en lun humor i sin noe spesielle måte å håndtere livet på. Det er til dels ganske morsomt i all sin absurditet når for eksempel Ari Behn legger ut om sitt nye bokprosjekt om fotballfans. NORWAY-gutta som duskedamer er heller ikke så dumt, og ganske imponerende at man har fått Mourinho til å stille opp med selvironi (..)

Men der slutter dessverre de positive sidene ved filmen. Handlingen i filmen er som en middels skolestil levert et sted mellom 7. og 8. klasse. Filmen prøver å presentere litt for mange personligheter ved hjelp av oppramsing og små vittigheter. Det verste er at det kanskje bare er et par av personene man får følelsen av å bli sånn passe kjent med.. Spesielt innledningen til filmen er begredelig og trøsten får være at det blir litt mer fart på sakene på tur.

Til tross for den jordnære settingen med gutta på kav østfolddialekt og et beundringsverdig naturlig reaksjonsmønster, blir aldri filmen særlig realistisk. Det er helt sikkert i Zwarts hensikt å blande det absurde med det normale, men det fungerer bare ganske dårlig i denne filmen. Vi har faktisk ikke noe behov for scener hvor fotballkampene har grafikk som 90-tallets Nintendo-spill, eller at mødre blir grillet på verste "exorsisten-vis".

Konklusjonen får være at det om ikke annet er en film å bli glad av, og som man kan humre med på hvis man stiller humoren på et litt lavere nivå. Personene får man bare like som de fremstår ikke særlig mer sammensatte enn i første episode av "Karl og co". Det er en film som passer perfekt for fotballsupporteren som alltid drikker seg så snydings at han sovner på fotballkampen, men som likevel alltid drar når supporterklubben skal på tur.

Men kanskje det er nok til å få med seg denne filmen? Jeg sitter utrolig nok ikke med noen anger over å ha brukt halvannen timer på filmen til tross for alle dens mangler.

VM-feber

2006-06-21T00:40:00.000+02:00

sovesveis

Nå er det VM!!!

Er litt misfornøyd med angelsakserne i dag.. Menmen, når Svennis ikke kan bruke de små han har under VMs største viker, så må det vel gå sånn.

Jeg er på Sørlandet og det regner mye.. Kjipe greier igrunnen, men perfekt for fotballtitting. Synes igrunnen det er litt lite fotball for tida, men man får vel nøye seg med en tre-fire kamper om dagen.

VM-tipset mitt ser ut til å gå i dass, men jeg tror fremdeles på Brasil da. Vi får se om Spania og Nederland greier å holde koken, men det tviler jeg vel ganske mye på..

Lykke til alle fotballentusiaster og pass på fjernkontroll-krampe i tommelen. Husk å strekk ut etter hver kamp!

Svipptur

2006-04-22T13:12:00.000+02:00

sovesveis

Ja, en rask tur hjemom..

Vi kom til Norge i går kveld, og i kveld drar jeg igjen til det store utland. Klassen skal til Tyskland, og vi skal følge i Luthers fotspor. Rent fysisk denne gang.

God tur!

Brasil

2006-04-18T16:51:00.000+02:00

sovesveis

Jeg har ikke holdt det jeg lovet. Det innrommer jeg.

Men det er liksom ikke saa stimulerende aa sitte foran dataen naar det er sol, strand, samba og rio utenfor :)

Uansett saa kan jeg rapportere om en glimrende tur med turistattraksjoner som Kristusstatuen, Sugar Hills, fotballkamp paa Maracana og snorkling, trekking og strandliv paa flotte Ihla Grande.

Naa er vi tilbake til Rio etter fire netter paa paradisoya uten biler, men med masse strender og blaatt hav. Troperegnet skremte oss tilbake til storbyen, og en noe fuktig flukt har fort til at Mirjam har skaffet seg litt feber tror vi. Hun ligger paa hotellrommet naa, mens jeg tar en tur paa Copacabana. Sikkert godt av litt sovn.

Vaeret for oyeblikket er overskyet og ganske kjolig (22-23 grader), og jeg lurer litt paa hva vi skal bruke dagen til. Faar se hvordan formen til Mirjam utvikler seg.

Et par dager til saa er vi hjemme! Da reiser jeg direkte til Tyskland med klassen, saa det blir ikke lange turen i Schouterrassen.

Menmen, saann er livet. Slappe av kan man gjore naar man blir gammel.

-anders-

Snart..

2006-04-05T23:39:00.000+02:00

sovesveis

Snart drar vi. I morgen kveld faktisk til Brasil.

Akkurat nå sitter jeg og lurer på om alt er med i baggasjen. Alltid noe som kan glemmes.

Jeg skal prøve å skrive litt her iblant mens vi er på tur, hvis noen er interessert.

Reisefeber? Muligens litt

Twist!

2006-04-02T18:57:00.000+02:00

sovesveis

Det er lite som skal til for å blidgjøre en stakkars frilanser.. Nå kom twist på bordet, og til tross for at jeg er trøtt og litt lei etter en dag foran datamaskinen på jobb, så gledet det et "gammelt" hjerte.

Det gjelds å glede seg over de små ting. Men jeg tror ærlig talt ikke det er problemet for de fleste av oss. For hva er det vi har vanskelig å glede oss over? Jo, familie, rikdommer, trygghet, naturen osv. Med andre ord de store ting.

Gled dere over de store tingene folkens.

Nå skal jeg snart på møte..

Sola skinner..

2006-04-01T14:00:00.000+02:00

..ute og jeg sitter inne og leser gresk.

Håkon har bursdag i dag; gratulerer!

Jeg sitter og funderer på en meget god aprilsnarr, men det står ganske stille. Det er ikke julaften som kommer som kjerringa på meg, men det er 1. april. Hvert år på datoen tenker jeg at en knakande god aprilsnarr må forberedes i lang tid før, og at neste år da blir det bot og bedring. Men dengang ei..

Vi skal forresten ganske snart til Brasil :) Torsdag tar vi av. Tips om what to do i Sao Paolo, Rio og Ihla Grande tas imot med takktakk.

-anders-

Min egen lille blogg!

2006-04-01T00:17:00.000+02:00

Ja..

Da er jeg på nett.

Det er natt til lørdag og Mirjam har lagt seg; jeg venter på at overgangsvinduet skal stenges.. Hva er mer naturlig da enn å gjøre som alle andre? Skaffe seg en blogg.

Uansett, så regner jeg med å kunne dele litt tanker og opplevelser her i mitt eget lille tankerom. Mulig det blir en del fotballgreier her, men jeg skal se om jeg kan greie å komme opp med noen tanker utover det :)

Vil du vite mer om meg så er det vel bare å sjekke profilen min..

-anders-