sovesveis

torsdag, juni 29, 2006

Lange flate ballær

sovesveis

I går så jeg filmen jeg hadde hørt så mye fint om, og så mye stygt..

Seks originaler (på hver sin måte) tar turen mot Tyskland som en slags avslutningstur etter at verkstedet hvor de jobber er på konkursens rand. Mer skal vi ikke avsløre bortsett fra at turen selvfølgelig ikke går særlig smertefritt for seg.

Først kan vi jo for oss det positive fra filmen. Dessverre er ikke denne listen spesielt lang, men for mange kinogjengere er det tydeligvis mer enn nok.

Zwart greier å dra ut en passe rørende og hjertevarm historie, hvor de mange hovedpersonene har en lun humor i sin noe spesielle måte å håndtere livet på. Det er til dels ganske morsomt i all sin absurditet når for eksempel Ari Behn legger ut om sitt nye bokprosjekt om fotballfans. NORWAY-gutta som duskedamer er heller ikke så dumt, og ganske imponerende at man har fått Mourinho til å stille opp med selvironi (..)

Men der slutter dessverre de positive sidene ved filmen. Handlingen i filmen er som en middels skolestil levert et sted mellom 7. og 8. klasse. Filmen prøver å presentere litt for mange personligheter ved hjelp av oppramsing og små vittigheter. Det verste er at det kanskje bare er et par av personene man får følelsen av å bli sånn passe kjent med.. Spesielt innledningen til filmen er begredelig og trøsten får være at det blir litt mer fart på sakene på tur.

Til tross for den jordnære settingen med gutta på kav østfolddialekt og et beundringsverdig naturlig reaksjonsmønster, blir aldri filmen særlig realistisk. Det er helt sikkert i Zwarts hensikt å blande det absurde med det normale, men det fungerer bare ganske dårlig i denne filmen. Vi har faktisk ikke noe behov for scener hvor fotballkampene har grafikk som 90-tallets Nintendo-spill, eller at mødre blir grillet på verste "exorsisten-vis".

Konklusjonen får være at det om ikke annet er en film å bli glad av, og som man kan humre med på hvis man stiller humoren på et litt lavere nivå. Personene får man bare like som de fremstår ikke særlig mer sammensatte enn i første episode av "Karl og co". Det er en film som passer perfekt for fotballsupporteren som alltid drikker seg så snydings at han sovner på fotballkampen, men som likevel alltid drar når supporterklubben skal på tur.

Men kanskje det er nok til å få med seg denne filmen? Jeg sitter utrolig nok ikke med noen anger over å ha brukt halvannen timer på filmen til tross for alle dens mangler.

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden