285 kilometer i timen

Første brev fra onklene reisende Mac er dermed postet (eller i hvert fall når jeg har skrevet ferdig). Det har vært en heftig dag som startet sånn cirka halv seks om morgenen. Klokka seks var det frokost hjemme hos "Mor Hiruzen", Kari Helene Haugen. Ei herlig humoristisk dame med bein i nesa. Takk for oss!


Frokost hos Kari Helene


Litt tidlig for karer på tur..

Men da fikk vi masse ut av dagen i hvert fall!

Til Hiroshima gikk turen med buss. Masse beinplass, teppe og behagelig temperatur er ganske ukjent for oss nordmenn. Men herlig for tre timers søvn. I Hiroshima fikk vi fikset railpass og tatt en aldri så liten sightseeing til fredsplassen og minnesmerke etter atombomben som ble sluppet i byen.


I kisten under buen ligger navnet på de fleste av de nærmere 140.000 menneskene som døde som følge av atombomben i Hiroshima. I bakgrunnen er Fredsdomen. En av svært få bygninger som stod igjen etter bomben.

Men kanskje mest imponerende med hele minnesplassen var inngangsprisen til fredsmuseet. 2,50 kroner er vel ikke akkurat bondefangeri.. Og det for et museum som inneholdt veldig mye og god dokumentasjon. Alt annet var gratis. Det er noe annet enn norsk museumskultur..


Mange skoleklasser lærte nok litt mer om krigshistorie sammen med oss.

Det var ganske sterkt å lese og se bilder fra ødeleggelsene etter atombomben. Og ikke minst hvor unødvendig det virket at de ble brukt. Det var vel mest av alt en brikke i maktkampen mellom USA og Sovjet, men også et rent vitenskapelig prosjekt. De ville se hvilke skader/hvilken effekt en slik bombe kunne ha. Grusomt prosjekt vil vel mange si..


Slik så den delen av Hiroshima som var nærmest sprengstedet ut før bomben..


Og slik så den ut like etter 08:15 japansk tid 8. august 1945.


På denne veggen vises elektroniske bilder og navn på flere titusener av dem som ble drept av atombomben.

Etter denne krigshistoriske oppvekkeren var tiden inne for å reise videre. Og da går det ikke i lusetempo. For selv om vi ikke tok den raskeste av shinkansene i dag, så var marsjfarten på 285 kilometer i timen.


Vi reiste med et slikt tog..

Turen endte i Fukuoka hvor vi nå har funnet oss til rette på et hostel. Her er det mye koselige folk, men rommene er ikke akkurat kingsize. Ikke er det noen vinduer heller - noe som kan bli litt uheldig ettersom airconditionen er ute av stand. Kan bli noe tung luft i løpet av natta. Menmen, vi overlever nok, og nå tror jeg at det er tid for å ta turen ned i suiten.


Her koser vi oss!

Dagens spørsmål:
Hva heter det flotte eksemplaret av shinkansen som vi reiste med?
A. Nozomi
B. Rail Star Hikari
C. Kodama
D. Thomas Tog

Dagens svar:
18. april: A. selvfølgelig. Det bør enhver bonde med respekt for seg selv vite!

-a-