Presten Anders

Søndag 11. februar skal undertegnede fungere som "prest" i Nordmarkkapellet. Det vil si at både tale og liturgi skal være mitt bord.

Må si at jeg gruer meg litt. Kanskje spesielt til de lange bønnene. Bekjennelsene kan jeg ganske godt, men bønnene bør jeg nok øve littegrann på. Jeg har jo lyst til å vise litt innlevelse i motsetning til andre prester jeg kjenner til.

Jaja, jeg skal jo få framsi syndsbekjennelsen på gamlemåten. Eller kanskje jeg skal legge til: "som kjenner lysten til det gode i mitt hjerte".. Bare sånn at jeg er sikker på at ikke Gud skulle finne på å tro at jeg var dårligere enn jeg er.. Går helt flott å skjule ting for vår allmektige Gud. Sikkert.. Mulig det hjelper på selvfølelsen, men jeg har ikke sett at det har vært særlig nytte for en alkoholiker å benekte at han er det.

Er enig i at bekjennelsene bør ha et språk som vi kjenner, men argumentasjonen som kom fram i Vårt Land er ganske skremmende.

Jaja, nok teologi for denne gang.

Varsler nok kanskje en liten arvesynd-forelesning i fremtiden.

Gled dere alltid! (I Herren..)