Tre slabedasker i militæret!

Aller først må blogg-redaksjonen komme med en beklagelse. Helt seriøst. Redaksjonen blandet i forrige innlegg rundt bror og far til vårt reisebekjentskap Sjur Skutlaberg. Geir er lillebroren og ikke faren til Sjur slik det ble skrevet. Faren heter Jostein og var misjonær sammen med kona Liv i Nima i fire år. Vi beklager.

Denne gang vil bloggen prøve å dekke over de siste dagene som vi har vært uten netttilgang. Mandag startet med et besøk i et 400 år gammelt buddhisttempel. Der var vi spesielt invitert fordi Kari er venn med presten i templet. Det var utrolig kult; han fortalte hva symboler, ritualer og de forskjellige statuene betydde. Samtidig gikk han gjennom et rituale for vår skyld. Dessuten fikk vi ta til nærsyn og gå inn på steder hvor turister ikke får innsyn. Det hele ble avsluttet med te sammen med presten og en ganske lang prat om livet og sånn. Han var veldig åpen for forskjellige religioner og tankeganger. Stilig.


Buddhistpresten gjennomfører ritualer


Tonen ble god, og presten inviterte oss faktisk på bursdagsmiddag hos han den 11. april.

Så bar det rett inn i militærdisiplinen. Leiren på Sanbe kunne nemlig veldig lett forveksles med en militærcamp.. Det første vi møtte var oppstilling på paradeplassen foran det store bygget. Vår "tropp" som bestod av lokale prester og deres familie sammen med oss var ikke alene på det gigantiske leirstedet. Hver gruppe stod på oppstillingen på rekke og rad mens flagget ble tatt ned og nasjonalsangen runget fra høyttalerne. Dessuten hadde hver "tropp" en representant som hadde en kort tale. Nærmest samme rituale gikk vi gjennom hver morgen.. KLOKKA 07.00 stod vi snorrett mens flagget ble heist - denne gang inne i samlingshallen.


Klokka er 07:00 og vi står på rekke og rad etter at vi ble vekket klokka 06.30 med klassisk musikk og japanske gloser over høyttaleranlegget. Livet er hardt. Etter oppstillingen vasker vi rommet hver dag og "troppen" vår hadde ansvar for å vaske et fellesområde. Det hele ble selvfølgelig toppet med en inspeksjon av rommene på slutten av oppholdet.

Men utover dette hadde vi det konge på Sanbe. Vi ble kjent med de lokale prestene og kanskje spesielt sønnene deres. 10 gutter fordelt på fire familier. Hva er det med prester og guttebarn? God mat (hvor vi kunne plukke selv) tre ganger om dagen og japansk bad til kvelds. Deilig.

Dessuten var vi på fjelltur til en topp på rundt 1100 meter på tirsdagen. I strålende solskinn gikk vi oppover sammen med de tre eldste prestesønnene. Ganske kult og ganske stort ansvar med viltre smågutter på smale stier med stup på hver side og en stor del klatring. Men vi kom til topps, og guttene fikk pratet MASSE japansk til oss - vi forstod ikke et ord.. Men svarte bare "hai hai" som betyr ja ja.


Hele gjengen på toppen! Til venstre misjonær Runar Matsue Li med sønnen Thomas og til høyre vår vertinne Kari Opperud.

Ellers har vi lært papirflybretting, undertegnede har knust Fjordo-san (Loff sitt japanske navn) og Petteru-san (Petter sitt japanske navn) i bordtennis, spikket helikopter av bambus, spylt bakenden på japansk toalett (Petter sin favoritt), tatt bilde av inspektør-dama og hatt flere gode prater.

Inspeksjon:



Inspektørdama ble litt flau da Petter dro fram kameraet :)

Nå er vi tilbake i Nima hos Kari Opperud, og redaktøren finner dagens blogg absolutt lang nok. Vi vil beklage at dagens budskap fra Japan ble så seriøst og kjedelig, og lover å komme tilbake med mer vissvass i morgen.

Dagens spørsmål:
Hvem tror du liker japansk do med FULL trykk på rompespylingen klart best?
A: Loff som syntes det var fint å vaske håret i doen
B: Anders som trodde det var en drikkefontene
C: Petter som synes japanere er teite som ikke tør å innrømme at det er herlig med spruting i bakenden
D: Nissen

Dagens tøffel:



Den brune kirketøffelen. Passer seg fint på møter og søndagsskole i Nima. Her i sitt rette element. Tøffelen skal ikke brukes på soverom og andre rom med spesielt gulv. Dermed er det HELT forbudt slik en anonym person brute tøffelen i blogginnlegget fra 30. mars..


Conbanwa Anderusu-san

PS: Gratulerer med dagen alle kjente og kjære. Vi har ikke glemt dere, men dessverre har vi ikke muligheten til å gratulere alle som fyller år mens vi er borte.

PSPS: Dagens Petter går ut siden Petter kun har to fotouttrykk, og de er brukt allerede..

PSPSPS: Svar på forrig spørsmål: Anders er ikke på så mange bilder fordi han er så beskjeden.

PSPSPSPS: Vi må jo opplyse om at oss tre på tur ikke har mobiltelefon og ikke får mottatt meldinger eller telefoner mens vi er her. Våre gammeldagse mobiler virker ikke på det moderne nettet her i Japan. Men hvis det skulle være noen viktige beskjeder folk trenger å gi oss, så har vi en felles mobil med telefonnummer: +81 9037473320.